Tilvenning i ny barnehage

Dette er litt av en overgang for henne tror jeg. Mye nytt på kort tid. Fra å bo i en liten mørk leilighet midt i gata det vi kan gå til alt, der vi har gata rett utenfor døra (favorittaktivitet: gå i gata), til å flytte til et større og lysere hus. Der bare vi bor. Hun har eget rom, og stor plass og boltre seg på. Dette byttet har jo gått overraskende glatt synes vi. Hun kjenner seg igjen når vi begynner og nærme oss hjemme og er ei gladjente uten like i vårt nye hjem.
Så kanskje er det derfor en brøkdel av meg trodde barnehagetilvenningen skulle gå lettere også?
Den går greit altså, men hun er plutselig så utrygg i forhold til hva hun bruker å være i nye settinger. Og med de ustabile gravidhormonene mine, så synes jeg (ja jeg, og sikkert bare jeg) at det er skikkelig fælt, og jeg lurer på hva vi har gjort mot henne stakkar!
Fra en småbarnsavdeling med 10 barn og tre voksne, der alle var ca like små, og Marielle kjempetrivdes. Og snakket ofte om både barn og voksne når vi var hjemme også. Til nå å gå på en annen småbarnsavdeliing der alt er nytt. 14 nye barn og venne seg til, der de fleste er eldre og større enn henne (3 år ca) og mange nye voksne og bli trygg på.

På onsdag da vi badet før leggetid, begynte hun igjen å ramse opp barn og voksne i den gamle barnehagen. Og hun husket veldig godt at hun fikk is av Line, den siste dagen. Gravidhormonene min spurte så: hva har du gjort mot barnet ditt?! Tatt henne fra alt det trygge, både hjem og barnehage, og snart skal hun måtte dele oppmerksomheten til foreldrene også?
Ok, jeg vet jeg overdriver, jeg vet at det går snart over. Snart sitter hun å ramser opp navnet på barna i den nye barnehagen. Og hun kommer til å elske å være der! Det er bare disse hormonene…

DSC_0549

Mandag var både jeg og Paul med, da var vi der bare 1-1,5 time. Tirsdag var jeg der til hun skulle sove, så skulle jeg komme igjen da hun ca våknet. Det viste seg at hun sov en halvtime kortere enn «planlagt», så det ble litt skrik. Hun hikstet enda da jeg kom (og hormonene jublet over å få noe å jobbe med). Onsdag var samme som tirsdag, bare at jeg skulle vente enda litt lengre før jeg hentet henne. Det gikk bedre enn dagen før.
Torsdag var tid for «vanlig dag». Og jeg måtte få Paul til å levere henne, da overnevnte hormoner ikke kom til å takle et barn som ikke ville bli forlatt. Paul sa det gikk greit, dessuten skulle de på tur. Til barnehagens lavvo og grille pølse. BRA- tenkte jeg. Det kommer hun til å like. Meen, det ble kanskje litt for mye nytt det og, så det ble litt skriking også denne dagen. Jeg hentet henne mens de spiste frukt, og hun hadde sovet i over to timer. Sliten kropp stakkar.
I dag, fredag, gikk det veldig bra. Jeg leverte litt før kl 9, og hun ble etter litt om og men, med den ene damen inn i barnehagen for å se hva de andre lekte med. Dette var godt for mammaen! Så er jeg spent på å høre hvordan dagen har gått når jeg skal hente henne om noen timer igjen.

Det går nok bra, sies det i bakhodet mitt 🙂

Reklamer

6 kommentarer om “Tilvenning i ny barnehage

  1. Lindi sier:

    Tilvenningsperioden i barnehagen syns jeg var forferdelig.. Rett og slett. Mammahjertet mitt gråt. Syns at man skulle hatt lengere innkjøring, ikke bare 3 dager. Alt for kort! Men, det er som du sier, det går seg til, og de blir tryggere og tryggere 😉 Snart vil hun snakke om de nye barna og de nye voksne der også! Men det hele er en utfordring både for store og små.

    • vigdiswiggen.com sier:

      Enig, det synes så absolutt jeg også! Nå har vi jo vært heldige som kunne gitt henne så korte dager som overhode mulig i starten, og jeg håper og tror det letter litt. Å ikke skulle være der mer enn de 5-6 timene som er kjernetiden. Vi har allerede begynt å snakke om de «nye» barna hjemme, og nå lyser hun like mye opp som da vi brukte å snakke om de «gamle». Dessuten begynner søskenbarnet hennes i samme barnehage 1. april. Det tror jeg virkelig blir gull verdt ❤

  2. Anne sier:

    Så fin hun er! Synes dere har vært flinke å dele på levering osv når du synes det ble tøft. Det kommer nok til å gå veldig bra. Det er mye nytt for lille frøkna men er det noen som er tilpasningsdyktige så er det jo barn! Masse lykke til videre 🙂 synes det er spennende å lese bloggen din 🙂 fast leser

    • vigdiswiggen.com sier:

      Med tullete hormoner så måtte jeg bare se min begrensing, enda jeg liker å være den som får gjøre «alt» egentlig. Hun er ikke like klengete på pappaen, så jeg tror nok vi gjorde lurt i å bytte på litt 🙂 Tusen takk for fine ord Anne, hyggelig å ha faste lesere ❤

  3. Tina sier:

    Uff, stakarslitjpia… mammahjertet gråter når jeg leser sånt. Men som regel finner de seg til rette og er det en alder som er bedre enn andre så må det jo være nå før de virkelig begynner å leke med andre barn på en annen måte og virkelig knytte seg til venner!
    Heia Marielle og heia Vigdis ❤

    • vigdiswiggen.com sier:

      Det går overraskende bra altså, får både kos og nuss før jeg drar. Skjønner ikke hvorfor dette skal være så fælt for mammaen bestandig? Jeg er glad vi fikk bytta nå i stedet for august også, det hadde nok blitt enda værre… Sikkert bare for mammaen det også. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s