Hvordan føles det?

Hvordan føles det å bli storesøster? Hvordan føles det å ikke ha all oppmerksomheten fra mamma og pappa? Hva tenker du om den lille babyen som ligger i vugga si og sover? Er det urettferdig når mamma må forlate middagen for å mate babyen? Du som er vant med å være midtpunktet hver gang vi sitter rundt spisebordet. Du med dine morsomme uttrykk, når du hermer etter det vi sier, eller plutselig begynner å danse der du sitter. Du som er så flink til å få oss til å le av deg, og blir en blanding av flau og fornøyd over responsen.

Hvordan føles det når mamma ikke kan sitte å se på deg når du bader? Hvor lei deg blir du egentlig når jeg ikke kan være med å synge trollmors nattasang for deg, fordi lillesøster skal ha mat da også? Den hjerteskjærende gråten stikker langt inni mammahjertet, og jeg har vondt lenge etter du har sovnet. I flere dager for å være helt ærlig.

Hvordan føles det når vi får besøk av mennesker som har vært dine i nå snart to år, også er de kanskje litt for opptatt med å ville holde babyen og stryke over de bittesmå bollekinnene? Hvordan føles det når alle spør deg hva du synes om lillesøster? Skjønner du hva de spør om? Hjelper det på at de snakker til deg samtidig som de har lillesøstra di på fanget? Jeg ser du blir fornærma, øynene dine er ikke det samme.

Hvordan føles det i hjertet ditt lille venn? Hvor lang tid tar det før du har glemt at du var alene med oss hele tiden? Alene om all oppmerksomheten, alene med mamma, jeg og du på jentetur. Er det greit at lillesøster blir med oss på alt sammen? Koser du deg likevel? Det er bare for en liten periode.
Mamma har heldigvis to fang, og det er plass til dere begge. Mamma har heldigvis en armkrok til overs uansett om lillesøster må ha mat. Mamma har heldigvis alltid en kos og et kyss på lager, og du skal få så mange du bare vil. Så fort det lar seg gjøre så lover jeg at vi skal på tur alene igjen, på butikken, i gata eller på besøk. Bare jeg og du.

Reklamer

10 kommentarer om “Hvordan føles det?

  1. EventyrElin sier:

    Gjett om jeg kjenner meg igjen. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg satt med lillebror festet på puppen mens jeg strigråt fordi jeg hørte hvordan eldstemann på 17 mnd skrek etter mamma når han skulle legge seg…. Heldigvis har man som oftest en armkrok ledig, men å gå fra en til to er neimen ikke bare enkelt… ❤

      • EventyrElin sier:

        Et tips er å ta bilder av begge ungene når de er blide og glade og fornøyde, så når den dårlige mammasamvittigheten dukker opp kan du dra dem fram og si «hah! Se her, det var ei fin tid, også!!»…. 🙂

      • vigdiswiggen.com sier:

        Det var lurt 🙂 Jeg nyter å ha storesøstra i armkroken mens jeg ammer også, senker skuldrene og prøver å lagre den følelsen så jeg lett kan finne frem til den. Hun har ikke vist seg å være sjalu på babyen enda, vet ikke om det kommer senere kanskje, når babyen krever litt mer. Men bilder skal tas 🙂

  2. Åse sier:

    Kjenne mæ så godt igjen i det du skriv! Vanskelig det der ja! E heldigvis bedre t oss no når Madelen e blitt større, men fremdeles litt sjalusi innimellom. Å adam vil lever a tebake, han trur nemlig vi har kjøpt hu.

    • vigdiswiggen.com sier:

      Åh, lille Adam ❤ Hvor stor er aldersforskjellen? Man må vel bare tenke at det blir bra, snart. Alltid en lekekamerat/en å krangle med. Tror nok Adam vil passe godt på lillesøstra si etterhvert 🙂

  3. Lindi sier:

    Ble skikkelig rørt av det du skrev. Snufs! Så for meg lillejenta mi som også snart skal bli storesøster. Det blir veldig rart og jeg er så spent på hvordan ting vil gå seg til..

    • vigdiswiggen.com sier:

      Ja, det er spesielle følelser altså! Men samtidig så er det så utrolig bra og! Nå har det gått under tre uker her enda, og mye kan sikkert forandre seg – men det er stort sett supert i heimen 🙂 M har blitt ei skikkelig pappajente, og de gjør mye morsomt sammen for tiden. Det er nok værst med samvittigheten min, jeg håper og tror hun ikke lider noen nød pga babyen 🙂 Lilly blir nok ei super storesøster hun også 😀

      • Lindi sier:

        Ja er nok samvittigheten min som vil lide mest kan jeg tenke meg.. Håper virkelig det går seg til, og at Lilly ikke vil bli altfor sjalu og «sint» på mamman sin og babyen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s