Endelig bra nok

Endelig! Det tok bare ti og en halv uke! Å føle at jeg gav Marielle den oppmerksomheten hun fortjener fra mammaen sin, en ettermiddag etter barnehagen. Pappaen i huset hadde i tillegg kveldsuke, så han var på jobb. Det er disse ukene jeg gruer meg mest til, føler aldri at jeg strekker til.

Det var tirsdag, sol og strålende vær.  Middag på verandaen. Pølse og chips. Prøver det meste for å få M til å spise godt med middag hjemme, men heller ikke dette var det helt store. Kanskje ikke så rart siden hun spiste 5 (!) pannekaker i barnehagen denne dagen 🙂
Så mens Pernille lå og pludra på en madrass på verandaen, med 3 paraplyer som skjerma for sola – var jeg og Marielle ved dissa. Vi storkosa oss, bare vi to. Flira og tulla. Det var så idyllisk. Satt og tenkte jeg skulle tatt bilde for å forevige det, men jeg tenkte at jeg ikke skulle ødelegge stunden ved å ta masse bilder. Så jeg ble sittende på dissa og se på fineste storjenta mi som plukket blomster til mammaen sin, som la blader på dissa så det ble et ansikt, med smokk. For en fantasi. Det var en perfekt liten stund for oss to. Det varte kanskje en halvtime før P ikke syntes tigeren som hang i paraplyen var morsom lengre. Og da begynte barne-tv. Så da satte vi oss inn i sofaen alle tre. Og Marielle kosa seg i mammas armkrok mens lillesøster fikk mat. Endelig følte jeg at jeg var nok, og ikke minst bra nok som klarte å ha to fornøyde jenter på en gang.

IMG_6182
God helg alle sammen 🙂 Nyt de små stundene!

Reklamer

6 kommentarer om “Endelig bra nok

  1. Mamma Marianne sier:

    Å, det er en god følelse! 🙂 Kjenner også på at det er vanskelig å strekke til om dagen. Det blir mye «senere»‘ «etterpå» og «ikke nå» for tiden, og det er ikke noe gøy. Allikevel, så synes jeg at det tross alt har gått ganske greit siden lillebror er glad i å sove, jeg hadde sett for meg at det skulle blitt enda mindre tid til storesøster enn det har blitt. Men jeg savner de små gylne stundene! Men vi hadde faktisk en slik stund i kveld, da jeg la meg sammen med henne til hun sovnet. Det var godt for både mamma og storesøster 🙂

  2. Tina sier:

    Jeg syntes du er flink jeg ❤
    Forstår at det er tungt når man føler man ikke strekker til. Det kan jeg føle allerede med Leon selv om den andre babyen ikke er her enda (men gjør mammaen sliten og trøtt 😉 )
    Jeg har trua på at du vil få mer og mer tid til begge to bare P blir litt større!!

    <3<3<3

  3. Lindi sier:

    Nydelig blogginnlegg som gjorde meg litt rørt, faktisk. Kjenner meg sånn igjen, med en baby på 1 uke og storesøster på snart 2 år. Jeg føler absolutt at jeg ikke strekker til, og at mitt forhold til storesøster har blitt litt annerledes. Håper det blir bedre etterhvert, og at jeg klarer å gi henne ennå mer oppmerksomhet når rutiner og amming er mer på plass.

    • vigdiswiggen.com sier:

      Takk for fine ord Lindi! Det er et helt annet følelsesspekter som romsterer rundt i meg siden jeg ble tobarnsmor. Så må bare få rabla det ned innimellom. Også synes jeg det er godt på en måte når andre føler likt 🙂
      Lykke til med ny tilværelse, håper alt går seg til. Her begynner det å bli bedre iallefall 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s