Ingen babyperson. Men…

  • Lukten av baby må være den reneste, mest uskyldige, beste lukta som finnes
  • Enn at det er mulig å få huden så myk
  • Det beste jeg vet med babyer, er å ha de sovende på brystet. Da jeg var gravid med Marielle var det et av rådene jeg fikk – å la de sove på meg så lenge de ville – og det rådet har jeg brukt i begge mine permisjoner, og har gitt det rådet videre. Plutselig slutter de å sove på deg, og da savner man det. Jeg savner det allerede, Pernille sluttet alt for tidlig å ville sove på meg 🙂
  • Det første smilet, den første latteren. Alle «de første» er så fin en liten opplevelse
  • En sovende baby/et sovende barn – finnes ikke noe vakrere å se på. Og uansett om det har vært noen timer, dager eller uker som har vært litt tøff, når man ser på de når de sover – alt er glemt for et lite øyeblikk.
  • Mat-hender. Det har fascinert meg hvordan hendene gir utrykk for hvor mye kos det er å få mat når man er så bitte liten.
  • Lage babymat. Dette er noe av det jeg liker best. Jeg likte kjempegodt å lage all maten til Marielle fra bunnen av, og nå nærmer vi oss tiden da jeg kan begynne å lage middagsmat til Pernille også. Jeg er ikke husets kokk, så jeg synes det er moro at jeg liker denne delen .
  • Å se babyen bli til et barn. Å se forandringene, utviklingen, språket, utseendet, personligheten… Alt.

DSC_1111

Reklamer

3 kommentarer om “Ingen babyperson. Men…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s