Smokkeslutt

Helt siden juli 2014 har vi snakket om Marielles smokkeslutt. Vi har helt siden da sagt at hun skulle levere smokkene til julenissen på julaften, og få en pakke i retur. Hun har vært med på idéen hele tiden, og jeg har tenkt at det går som smurt.
Men så begynte desember å nærme seg, og dagene fløy av gårde. Jeg begynte å tenke på det.

«Skal vi faktisk få henne til å gi fra seg den aller beste kosen hun har?!»

Da startet vondtene i mammahjertet. Stakkars lille toåringen min, må du gi fra deg kosen din?! Den magiske plastikktingen som får deg til å roe deg ned, slappe av, bli litt tryggere, og ikke minst sovne godt både dag og kveld. Hva er det vi gjør?

DSC_1118

Men, så kom julaften. Og vi var i aktivitet hele dagen, smokken lå på kommoden i gangen. Klokka ble fort 14, og nissen skulle komme rundt fire. Da måtte hun få seg sin siste stund med smokkene, og jeg hadde så utrolig dårlig samvittighet! Da tanten skulle hjelpe henne å pakke de inn ble hun nesten på gråten. Men vi snakket fortsatt positivt om det. Og når nissen lusket rundt huset var tårene langt unna. Hun var kjempespent!

DSC_0003

Selve overleveringen gikk smertefritt, Marielle og Julenissen byttet pakker. Og siden da så ble smokken ikke nevnt før hun skulle legge seg, i titida på kvelden.
Stakkars lille hjertet mitt. Det var vel da det gikk opp for henne. Men så trøtt som hun var gikk det veldig bra likevel.

I to-tre kvelder brukte vi kanskje en halvtime lengre tid på legginga. Først måtte jeg synge nattasang, så Paul, så jeg, så Paul osv. Også fikk hun ha med seg noe ekstra i senga. En bamse eller en leke. Det ble noen spørsmål om smokken de første dagene, men hun godtok vårt svar om at «den har jo nisseungene», og spurte ikke noe videre.
Så ble hun syk med høy feber og sloknet før en eneste nattasang. Her var det nok mammahjertet som hadde mest vondt! Tenk å være så syk uten å få seg litt smokkekos? Men, nå er vi jammen over det også! Ikke spør hun etter den, og ikke vil hun ha Pernille sin heller.

/hyhome/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/0ae/53193859/files/2015/01/img_8769.jpg

Konklusjon: dette gikk over all forventning- så og si uten et eneste pip! Jeg et superstolt, og tenker at hun kanskje gjør enda et lite byks språklig med bokstaver som har vært vanskelig å si siden hun ofte har hatt smokken.
Planen er nå Pernille kommende jul, ett og et halvt. Vi får se 😉

Reklamer

2 kommentarer om “Smokkeslutt

  1. Mamma Marianne sier:

    Så godt at det gikk så greit! 😀 Her har vi hatt litt tilbakefall en periode nå, hvor hun har vært helt gal etter Christians sutt :/ hun stjeler den hele tiden, og finner seg et rolig hjørne hvor ingen ser henne 😉

    • vigdiswiggen.com sier:

      Ååh? Var det i sommer hun slutta? Har vært livredd for at hun skal finne Pernilles smokk, for så å få smaken på det igjen. Men hittil har det gått bra. Passe søt når hun gjemmer seg da, hihi 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s