Å se ting i perspektiv

Her om dagen oppdaget jeg, til min store forskrekkelse, at kjæresten hadde startet med et lite oppussingsprosjekt mens jeg var på jobb. Da jeg åpnet døra hjemme og så at det manglet en vegg i gangen ble jeg rett og slett sint. Det handler om ren og skjær kommunikasjonssvikt og at vi begge trodde slik og slik. Oppussing av gangen var ikke helt det jeg trodde sto på planen. Litt overreagering fra min side, jeg vet, men likevel…

Samme ettermiddag ble ei 9 år gammel jente meldt savnet da hun ikke hadde kommet hjem etter skolen. Hun hadde gått av bussen, men siden hadde ingen sett henne.

Det tok over 6 timer, men heldigvis (!) kom hun selv gående hjem. Hun hadde visst vært på besøk hos en av naboene og tiden hadde gått litt for fort.

Hva gjør vel en vegg mindre? Vi har begge jentene våre trygt her hjemme, sovende i sine egne senger. De står opp og spiser frokost med oss hver dag. Vi er de som er heldige å få den aller siste nattakosen.
Noen ganger må det litt skremmende ting til – for at man skal kunne sette pris på det man har. Og å kjenne den dype takknemligheten for at ting faktisk er som de er.

DSC_0905Pernille fornøyd med den nye gangen, mye sko å leke med her.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s