I et hus i Alvdal

Jeg har tidligere lest Elines versjon av Alvdal-saken i boken «Mammas Svik«, og sa derfor ja til å lese også den nyeste boken «I et hus i Alvdal – eldstesønnes historie«.

I denne boken forteller eldstesønnen Kevin sin versjon av Alvdal-saken. Alvdal-saken er kort oppsummert slik:

Fire barn i alderen 6 til 13 år ble seksuelt misbrukt av flere voksne i Alvdal fra høsten 2003 til sommeren 2007. Moren og den tidligere stefaren til to av barna er dømt for de groveste overgrepene. Et annet foreldrepar og en nabo er dømt for medvirkning. (kilde)

For de som ikke har lest «Mammas Svik», så starter denne historien mange år tidligere. På tidlig 90-tallet blir den første bekymringsmeldingen levert, da familien bodde i Gjerdrum. Men barnevernet klarer å rote bort meldingen, og finner den ikke før 9 år senere.

Jeg tror at å lese en slik historie gjør vondt i sjela for alle. Hva er det som får en mor til å gjøre alt dette mot sine egne barn? Hva er det som får en mor til å ikke si stopp, når noen er voldelige, psykopatiske, seksuelle mot barna sine?
Og hvordan kan staten, kommunen, barnevernet gjøre disse feilene. Disse glippene. Disse svikene. For her er det ingen tvil om at det er alvorlige svik fra de som skal være der når barn trenger det som mest.

– Allerede i desember 1991, da eldstesønnen er seks år, slår barnas tante alarm om mishandling og vold. Men barnevernet i Gjerdrum roter bort bekymringsmeldingen og finner den først ni år senere.
– Når Alvdal-saken går for retten, kommer det frem at lederen i barnevernstjenesten var blitt en nær venninne av firebarnsmoren.
– Den eldste datteren har i retten fortalt at hun prøvde å varsle, men aldri ble hørt. I barnevernsdokumentene heter det at «jenta forteller de utroligste historier». (kilde)

DSC_1015

Jeg tror, at mange har «godt» av å lese en slik bok. Ikke misforstå meg, det er budskapet jeg mener vi alle burde få med oss. Hva med å tørre å si i fra? Hva med å rope litt høyere? Hva med å bry oss litt mer?
Hva om du har en mistanke om at noen ikke har det bra hjemme, ville det ikke vært bedre å sagt i fra en gang for mye enn for lite? Se bare på denne saken: moren kunne vært stoppet før hun fikk de to minste barna sine, og utsatte dem for akkurat det samme som med de to eldste.

Det er vanskelig å skrive om en slik bok. Heldigvis så var ikke den siste boka her så detaljert som den første. Men det hadde vært mye jeg ikke hadde skjønt hvis jeg ikke hadde lest «Mammas Svik» først.
Dette er et viktig tema. Her har barnevernet gjort en grov feil, og det er helt sikkert ikke den første – ei heller den siste. Hvem er det som skal hjelpe barna om ikke de gjør det?

Og hva er det som skal til for at barn skal «slå hånden av» sin forelder? Når moren din utsetter deg for alt dette – hva mer skal til?

//Bøkene er gitt ut på Nova Forlag, takk for lesereksemplar.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s