Trettiårskrise?

Vel, så ble jeg 30 år i for noen uker. Og det føles egentlig helt fantastisk. Samtidig som det føles helt likt som før. Man endret seg jo ikke over natten, men selve dagen var helt perfekt. Jeg fikk tilbrakt den med så og si alle jeg ville tilbringe den med. Og jeg fikk så mange hyggelige sms, telefonsamtaler og alle de fine meldingene på face. Gøy å ha bursdag! Og jeg fikk også så mange fine gaver! Jeg er fortsatt helt målløs. Mange ting som jeg har sagt at jeg ønsker meg, og enda mer til! Jeg kunne ikke hatt en bedre dag! ❤

Så til temaet. Har trettiårskrisa tatt meg allerede? 

I dusjen, på selve dagen, bestemte jeg meg for noe. Og så dum/lur har jeg altså vært, at jeg har sagt det høyt. Så, nå er det liksom ingen vei tilbake. 

Jeg har bestemt meg for å bli i mitt livs form. Jeg ønsker at på min 31 bursdag, så er jeg i knallform som aldri før. 

Jeg vet ikke helt når jeg var i min beste form hittil, men det er noen år siden. Jeg vet heller ikke hva jeg trener mot, men på dagen jeg er 31 år, så skal jeg altså være i mitt livs beste form. 

Og i dag var jeg med på et løp. 8,3 km. Aldri sprunget så langt før (bortsett fra testløpet mitt onsdag denne uka). Og å stille i aktiv klasse, jeg som nesten ikke har jogga før i år… Sykt! Men jeg hadde satt meg et litt vel for optimistisk mål. Og vet du hva? Jeg var 55 sekunder unna. Jeg kunne klart det! Så fornøyd med meg selv, og veldig overrasket egentlig… Trodde ikke jeg var i spesielt god form. Men når man kan holde føttene i gang i over 8 km så er det kanskje ikke så værst 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s