Og så slo det meg…

At grunnen til at jeg har sovet så dårlig den siste uka, og grunnen til at jeg ikke fikk sove før langt etter midnatt i går (til i dag), er at den grusomme ettårsdagen nærmer seg.
Jeg har selvfølgelig vært skrekkelig klar over hvilken dag og dato det er, og jeg har visst at den har nærmet seg. Men så er det sånn plutselig likevel…

Vinteren og våren 2016 ble preget av helt tullete søvnrytme. Uten at jeg egentlig fikk det med meg selv kunne jeg stå å bake brød midt i natta. Og utrolig nok klarte kroppen seg med enda mindre søvn enn det jeg trodde var mulig. Vi hadde jo hatt en ganske krevende periode etter nummer to kom til verden, og hun holdt oss jo godt våkne på natta…

Men uansett. Hodet er sprengfullt, mobilen full av skriblerier, og sinnet ganske merkelig tomt…

Det siste året har vært litt av en reise…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s