Alt som skjedde på ett år

Pernille har fylt sitt første år, og jeg har ofte tenkt på alt som har forandret seg det siste året.
I februar 2014, flyttet vi inn i huset vårt. Vårt aller første selveide hus. I mars byttet Marielle barnehage så vi fikk under en kilometer i stedet for 15 kilometer reisevei. I april ble husets lillesøster født, og hverdagen som en familie på fire ble et faktum. Enda jeg har skrevet ned notater fra så og si hver dag siden da, er jeg nå langt unna den følelsen jeg hadde i begynnelsen av tobarnstilværelsen. Med tiden blir alt bare lettere og lettere, barna får mer og mer glede av hverandre, og den søskenkjærligheten og samspillet de to imellom er det mest meningsfulle og vakreste i hele mitt liv. Klisje, i know 😉

Men, til det jeg egentlig syntes var morsomt. Marielles utvikling det siste året. La oss starte med et bilde av den blivende storesøsteren, i mars i fjor:

DSC_0678Pauls kommentar: herlighet, var hun lille der i barnehagen? Ja, og der hadde hun vært i et halvår, og i tillegg byttet barnehage. Og om en måneds tid skulle hun bli storesøster! Hun ser jo så liten ut. Hun var liten! Her var hun bare ett år. Nettopp hatt et kjempesprang språklig og hadde tre og fire ord i setningen. Haha.

DSC_0897Marielle kalte Pernille for «Nille» (Nijje-siden hun ikke klarte å si L). Hun var superstolt da lillesøster så på henne og sa da «kike meg».
Vi har vært innom Nijje, Pejje og er nå på Pænille. Og for å sammenligne setninger, så kan det fort være en «sjå på ho da, ho flire jo tå meg». Men for å være ærlig, den setningen vi kanskje hører mest for tiden er «Nei, Pænille». Ikke så lett å være lillesøster når man ikke får lov å borti noe. Og selvfølgelig er det akkurat det storesøster holder på med akkurat nå, som er gjevest.

DSC_0647

Og den utviklingen Pernille har hatt de siste månedene også. Fra å ligge på gulvet og leke seg rolig, til nå å være over alt. Hun går stødig, hermer etter noen ord og ikke minst gjøremål, hjelper meg å rydde ut bestikket fra oppvaskmaskina. Peker på alt, enten fordi hun vil ha det – eller fordi vi skal si hva det heter. Marielle er fortsatt Pernilles absolutte favoritt.

016cbc5188d68eecd2beba35ea9b8b596ca7e1bb43Jeg gleder meg masse til dette året, og det neste og det neste. Det har vært tungt på mange måter det siste året, men nå virker det som alt er på opptur. Og jeg er glad vi valgte å få to tette. Det er verdt alle motbakkene vi har hatt.
Ville ikke vært foruten jentene mine for noe.

 

Reklamer

Storesøster

Jeg har vært så spent på denne overgangen. Har fra første stund byttet på å ha dårlig samvittighet og å tenke at det kommer til å bli kjempebra. Følelsene er fortsatt det samme, jeg har litt dårlig samvittighet for at hun nå må dele på oss som foreldre, men samtidig så vet jeg jo at det går bra, de kommer til å ha så utrolig mye glede av hverandre gjennom oppveksten.

Da fødselen startet var Marielle med bestemora på hyttetur, så sånn sett var det jo god timing 😉 De kom på besøk på ettermiddagen, og det var nok en veldig spesiell opplevelse for Marielle å skulle besøke mammaen på sykehuset, og plutselig så var ikke babyen i magen lengre. Hun var tydelig fornærmet, og helt uinteressert i den lille babyen som lå der. Ville bare sitte i armkroken min og se på mobilen. Så da fikk hun det, alt i eget tempo.

Da Paul og Marielle kom på besøk dagen etter var tonen en helt annen. Hun kom inn på rommet og spurte etter «Nille» med en gang. Og hun var så forsiktig og god der hun strøk henne på hodet og pekte på de små ørene og den lille nesen. Her hadde pappaen tydelig gjort en god jobb med å forklare hva som har skjedd. Det var nok litt vanskelig å forstå at babyen var utenfor magen, men det synes jeg har gått over på de to små ukene hittil.

Hun blir bekymret når Pernille skriker, men vet at hun da enten må ha ny bleie eller pupp, så det går greit både at jeg sitter og ammer eller må skifte på henne midt under middagen.

Verdens herligste følelse når Marielle går bort til vugga og stryker lillesøstra si på kinnet ❤

DSC_0906

Å «kjøpe» seg tid

Mandag morgen, i skikkelig snøvær, dro kjæresten på sin første HV-øvelse. Det betyr fire dager ute i villmarka på han, og fire dager mor og datter-kos her hjemme. Jeg legger ikke skjul på at det er litt tungt å være alene med ei superaktiv frøken nå når jeg er høygravid (bare 34 dager igjen til termin i dag, hjelp!). I dag kommer han endelig hjem igjen da 🙂
Bortsett fra mandagens planleggingsdag så har hun vært i barnehagen. Jeg henter henne tidlig hver dag, så det blir noen timer hjemme på oss også. Noe av middagen kan jeg starte med før jeg henter henne, men ikke bestandig alt. Hun er glad i å være med på matlagingen, røre litt i sausen eller bare se på at jeg gjør noe mens jeg forklarer hva vi gjør. Flink har hun blitt til å dekke på bordet også.

DSC_0599
En dag her så ble det plutselig så stille mens jeg gjorde middagen klar. Joda, da har lille trollet funnet min iPhone da og satt veldig fokusert i sofaen og trykka. Fornøyd med snikfotoet jeg tok uten at hun merka noe 😉 De siste ukene har hun blitt veldig interessert i mobiltelefoner. Min kan hun komme seg innpå og se på bilder eller instagram – for det er der hun ser bilder av babyer. Hehe. Ellers så er hun glad i å se på Fantorangen som går på ski (youtube) og så har vi brukt Nrk Super-appen litt.
Av andre tidskjøpetips har jeg satt på litt vann i springen på toalettet, så står hun der oppå den lille krakken sin og vasker fingrene sine. Joda, det blir litt søl, men det er bare vann 🙂

Vi (jeg) prøver også å få henne til å slutte litt med smokken. Til å bare ha den når hun skal sove. Det krever en del fra oss som foreldre, men det kommer til å være verdt det. Det eneste vi trenger å gjøre er jo å distrahere henne. Det er faktisk ikke så vanskelig. Det er bare å bli med på rommet hennes, lage mat på lekekjøkkenet, sitte ved bordet å tegne, lese en bok, tegne eller male. Maling er superpopulært! Men det er oftest morsomst å male med vann, og ikke fargene 😛 Jeg har også lyst til å kjøpe perler (sånne med stift i som du setter på ei plate, se eksempel HER), for det var visst veldig populært i barnehagen.

Har du noen gode tips for å distrahere/underholde de små?

Barnehagens lille trollunge

DSC_0573Har du sett en søtere trollunge før? Det har ihvertfall ikke jeg 😉
I går var det karneval i barnehagen, jeg var nesten «redd» for at Marielle ikke skulle få kle seg ut. Siden vi byttet barnehage og de ikke hadde hatt noe på den gamle, også tenkte jeg at de sikkert allerede hadde hatt det i den nye. Men vi hadde flaks 🙂
Men det jeg ikke var forbredt på, var denne beskrivelsen av hvordan de skulle se ut: kostymene skal være hjemmelaget og tema for kostymene er eventyr! Hjemmelaget? Hallo? Hjelp?
Men jeg og Paul er superfornøyd med resultatet. Vi fant en kjole som det ikke var så farlig med (i str 104, haha), så klippet vi av litt i lengden, som med litt garn på enden ble en fin hale. Så klippet vi litt ujevn kant nederst, hvor vi også brukte en trekant som lomme. Paul hadde litt spraylakk på lur, så det ble en ekte «skitten» troll-jente kjole. Alle tre superfornøyd 😀

trolljenta

Tilvenning i ny barnehage

Dette er litt av en overgang for henne tror jeg. Mye nytt på kort tid. Fra å bo i en liten mørk leilighet midt i gata det vi kan gå til alt, der vi har gata rett utenfor døra (favorittaktivitet: gå i gata), til å flytte til et større og lysere hus. Der bare vi bor. Hun har eget rom, og stor plass og boltre seg på. Dette byttet har jo gått overraskende glatt synes vi. Hun kjenner seg igjen når vi begynner og nærme oss hjemme og er ei gladjente uten like i vårt nye hjem.
Så kanskje er det derfor en brøkdel av meg trodde barnehagetilvenningen skulle gå lettere også?
Den går greit altså, men hun er plutselig så utrygg i forhold til hva hun bruker å være i nye settinger. Og med de ustabile gravidhormonene mine, så synes jeg (ja jeg, og sikkert bare jeg) at det er skikkelig fælt, og jeg lurer på hva vi har gjort mot henne stakkar!
Fra en småbarnsavdeling med 10 barn og tre voksne, der alle var ca like små, og Marielle kjempetrivdes. Og snakket ofte om både barn og voksne når vi var hjemme også. Til nå å gå på en annen småbarnsavdeliing der alt er nytt. 14 nye barn og venne seg til, der de fleste er eldre og større enn henne (3 år ca) og mange nye voksne og bli trygg på.

På onsdag da vi badet før leggetid, begynte hun igjen å ramse opp barn og voksne i den gamle barnehagen. Og hun husket veldig godt at hun fikk is av Line, den siste dagen. Gravidhormonene min spurte så: hva har du gjort mot barnet ditt?! Tatt henne fra alt det trygge, både hjem og barnehage, og snart skal hun måtte dele oppmerksomheten til foreldrene også?
Ok, jeg vet jeg overdriver, jeg vet at det går snart over. Snart sitter hun å ramser opp navnet på barna i den nye barnehagen. Og hun kommer til å elske å være der! Det er bare disse hormonene…

DSC_0549

Mandag var både jeg og Paul med, da var vi der bare 1-1,5 time. Tirsdag var jeg der til hun skulle sove, så skulle jeg komme igjen da hun ca våknet. Det viste seg at hun sov en halvtime kortere enn «planlagt», så det ble litt skrik. Hun hikstet enda da jeg kom (og hormonene jublet over å få noe å jobbe med). Onsdag var samme som tirsdag, bare at jeg skulle vente enda litt lengre før jeg hentet henne. Det gikk bedre enn dagen før.
Torsdag var tid for «vanlig dag». Og jeg måtte få Paul til å levere henne, da overnevnte hormoner ikke kom til å takle et barn som ikke ville bli forlatt. Paul sa det gikk greit, dessuten skulle de på tur. Til barnehagens lavvo og grille pølse. BRA- tenkte jeg. Det kommer hun til å like. Meen, det ble kanskje litt for mye nytt det og, så det ble litt skriking også denne dagen. Jeg hentet henne mens de spiste frukt, og hun hadde sovet i over to timer. Sliten kropp stakkar.
I dag, fredag, gikk det veldig bra. Jeg leverte litt før kl 9, og hun ble etter litt om og men, med den ene damen inn i barnehagen for å se hva de andre lekte med. Dette var godt for mammaen! Så er jeg spent på å høre hvordan dagen har gått når jeg skal hente henne om noen timer igjen.

Det går nok bra, sies det i bakhodet mitt 🙂

Språklig utvikling

Språklig sett så vet jeg faktisk ikke hvor mye et barn på 18 måneder skal kunne. Men frøkna her lurer jeg litt på hvor kommer fra noen ganger. Altså, hvilket land kommer hun fra. Haha. Hun har ord på ting som ikke har noen sammenheng med det egentlige ordet. Som at mami betyr smokk, eller at kai betyr både sko og stein. Og for ikke å snakke om den gaia-perioden vi nettopp har kommet ut av. ALT var gaia. Hva er gaia? Noen ord (og lyder) hun kan: Mamma, pappa, ball, sko (kai), stein (kai), smokk (mami), bade, bil (brr), brød (brr), mer, lue (huva), is, kake, kjeks (æs), ut (iis), ja, nei, banan, pære, youghurt (yoa), blåbær (yoa), jordbær (yoa), bleia, varm (ooh/oofh), kald, hei, baby, buss. I tillegg kommer dyr og dyrelyder, som gjerne er det samme. Lurer litt på om hun gjør seg forstått i barnehagen, men de kjenner henne vel såpass godt nå at det er sikkert ikke noe problem. M er også veldig opptatt av at ting er likt. Som at mamma har vann i glasset, og Marielle har vann i koppen sin. Eller at pappa spiser youghurt og müsli han også. Mamma kjører bil, pappa kjører bil og Marielle kjører bil. Osv. marielsksko Hovedpersonen selv heter forresten Maja. Vi startet i sommer med Mællemæll, men nå er det visst enklere med Maja. Vi burde vel ikke gjøre det, men det hender vi kaller henne Maja vi også. Prøver å være bevisst å si Marielle – men det er fort enklere å si det samme som henne. Det er de to siste ukene hun har begynt å ha to ord sammen. Som f.eks «maja pappa» da de spiste lik frokost og «mamma kake» da hun på helsestasjonen skulle gi meg leke-kakebiten 🙂 Som alt annet kan man vel ikke sammenligne hver og en av disse barna på samme alder. Men hvordan er deres små på språk-fronten? Gjør de seg forstått? Har de egne ord på noe?

Maaamiii!

I helgen har jeg og Marielle vært på etterlengtet besøk hos Jorun og Hans Marius på Oppdal. M har vært skral form siden onsdag, men vi tenkte at litt miljøforandring var fint likevel. Siden hun har vært litt redusert i formen, veldig mammadalt og ikke helt den tullete rampejenta vi er vant med, så var det godt å se at hun var nesten sitt vanlige jeg når vi var i badeanlegget på lørdag. Der storkosa hun seg virkelig! Bortsett fra det så var absolutt kattepusen hovedattraksjonen. Marielle elsker dyr, og ville veldig gjerne kose med pusen. Men å rope HEI for full hals mens hun stamper mot den funker ikke alltid på den måten hun vil.

IMG_4123

Marielle har forresten lært seg et nytt ord, som hun har funnet på helt selv. For smokken hennes – den heter altså «mami». Hvor det kommer fra aner ingen av oss, det ligner jo ikke akkurat: smokk/mami – tja? Så nå når hun har ei ekkel hoste, så hoster hun ut smokken flere ganger i løpet av natta. Og å høre «maaaamiii» ropende over babycallen er både søtt og komisk. Og innimellom tenker jeg at jeg kommer til å ha mareritt om «mami». Siden hun er litt småsyk så har hun fått ha smokken så mye hun vil, og da tar det ikke mange minuttene fra jeg gjemmer den til hun roper etter den igjen.

Andre ord hun har lært seg er f.eks yoa/yoja (youghurt), nenne (Dennis), bæææ-béh (bade) og ua (druer). Hun er flink og kan herme enkle ord helt plutselig, og det er morsomt.
Synes hun er i sin beste alder nå! Mye morsomt som skjer 🙂

Maaamiii!