Det magiske smilet

De to siste ukene har vært slapp, og som jeg skrev før så er det Marielle som har det værst, også denne runden. Jeg synes hun har blitt så tynn. Så forandret i ansiktet at til og med smilet har endret seg. Den store lille toåringen vår har ikke så mye å gå på, så to uker på under halv maskin synes fort på henne.

Men i dag vil jeg, bank i bordet, si at vi alle er tilbake på normalen. Energinivået nærmer seg sakte med sikkert toppen, og hun smiler det gode smilet sitt igjen. Nå håper og tror jeg det er lenge før neste runde med sykdom, iallefall av denne sorten!

DSC_0623

Reklamer

Trollunge versjon 2

I dag er det igjen duket for karneval i barnehagen! Jeg har tenkt lenge om jeg skal prøve å lage en skikkelig fin, hjemmelaget en. For jeg synes ikke man behøver å kjøpe kostymer til karneval i barnehagen. Man har jo så mye man kan bruke hjemme.
Men ideene kom liksom aldri rullende på bånd, så da gjorde vi det enda enklere – vi brukte akkurat samme kostyme som i fjor! Så frøkna er trollunge også i år 🙂 (klikk her for å se versjon 1).

DSC_0553I går kveld måtte vi prøve på kjolen på ordentlig, så vi visste at den passet uten å måtte klippe litt, og det gjorde den 😉 Og vi måtte selvfølgelig tegne på trolljentefregner, sånn at pappaen visste hvordan det skulle være.
Pappaen i huset har nemlig startet med sin permisjon, hver fredag. Så i dag er vel første gangen han har begge fra morgenen av. Mens jeg skal kose meg på jobb.
Håper bare at Pernille er tilbake til normalen. Har vært en del styr med nye tenner igjen denne uka. Lite soving, og mange «tann-bleier». I tillegg hadde hun kastet opp i går ettermiddag! Så håper det blir en harmonisk start på pappa-permen 😉

 

T R A S S

Helt til begynnelsen av 2015, har jeg levd med den rosenrøde tanken, om at ikke alle barn blir rammet av trass. Den såkalte trassalderen eller treårstrassen kan faktisk gå oss hus forbi. Den kan det, ikke sant? Vel, den kunne ha gjort det. Nå tror jeg ikke lenger at den ikke tar en pit-stop innom her før den går videre (forhåpentligvis).

Jeg har alltid visst att Marielle har hatt vilje. Også at hun kan være sint. Men det hun har vist de siste ukene har gitt meg bakoversveis. Men det er visst helt normalt. Som alt.

Hun prøver å finne seg selv. Sin plass i familien og i livet.

Så vi får «stå han av», som de sier i nord.

DSC_0248
Jeg har lest en del om temaet på nett både før og nå. Jeg vet ikke helt hva jeg har lett etter, for det finnes jo ingen fasit på hvordan man skal håndtere disse situasjonene når ungen bare ligger i helspenn og hyler… Egentlig vil jeg bare snakke med henne, vil at hun skal fortelle hva som skjer i kroppen hennes og hva hun føler. Men det kommer gjerne brøl og hyl i stedet for ord når jeg prøver dette. Fra henne altså.
Det varierer sikkert fra barn til barn hva som hjelper for oss som foreldre. Men den strikken blir tøyd rimelig langt enkelte dager…

Er/har ditt barn vært rammet av trass? Fant du noen tips som hjalp bedre enn andre?

Smokkeslutt

Helt siden juli 2014 har vi snakket om Marielles smokkeslutt. Vi har helt siden da sagt at hun skulle levere smokkene til julenissen på julaften, og få en pakke i retur. Hun har vært med på idéen hele tiden, og jeg har tenkt at det går som smurt.
Men så begynte desember å nærme seg, og dagene fløy av gårde. Jeg begynte å tenke på det.

«Skal vi faktisk få henne til å gi fra seg den aller beste kosen hun har?!»

Da startet vondtene i mammahjertet. Stakkars lille toåringen min, må du gi fra deg kosen din?! Den magiske plastikktingen som får deg til å roe deg ned, slappe av, bli litt tryggere, og ikke minst sovne godt både dag og kveld. Hva er det vi gjør?

DSC_1118

Men, så kom julaften. Og vi var i aktivitet hele dagen, smokken lå på kommoden i gangen. Klokka ble fort 14, og nissen skulle komme rundt fire. Da måtte hun få seg sin siste stund med smokkene, og jeg hadde så utrolig dårlig samvittighet! Da tanten skulle hjelpe henne å pakke de inn ble hun nesten på gråten. Men vi snakket fortsatt positivt om det. Og når nissen lusket rundt huset var tårene langt unna. Hun var kjempespent!

DSC_0003

Selve overleveringen gikk smertefritt, Marielle og Julenissen byttet pakker. Og siden da så ble smokken ikke nevnt før hun skulle legge seg, i titida på kvelden.
Stakkars lille hjertet mitt. Det var vel da det gikk opp for henne. Men så trøtt som hun var gikk det veldig bra likevel.

I to-tre kvelder brukte vi kanskje en halvtime lengre tid på legginga. Først måtte jeg synge nattasang, så Paul, så jeg, så Paul osv. Også fikk hun ha med seg noe ekstra i senga. En bamse eller en leke. Det ble noen spørsmål om smokken de første dagene, men hun godtok vårt svar om at «den har jo nisseungene», og spurte ikke noe videre.
Så ble hun syk med høy feber og sloknet før en eneste nattasang. Her var det nok mammahjertet som hadde mest vondt! Tenk å være så syk uten å få seg litt smokkekos? Men, nå er vi jammen over det også! Ikke spør hun etter den, og ikke vil hun ha Pernille sin heller.

/hyhome/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/0ae/53193859/files/2015/01/img_8769.jpg

Konklusjon: dette gikk over all forventning- så og si uten et eneste pip! Jeg et superstolt, og tenker at hun kanskje gjør enda et lite byks språklig med bokstaver som har vært vanskelig å si siden hun ofte har hatt smokken.
Planen er nå Pernille kommende jul, ett og et halvt. Vi får se 😉

Dagens kalendergave

Det må være denne kalendergaven som har falt mest i smak av de Marielle har fått hittil. Egentlig var det to gaver, men hva tenkte jeg egentlig på når jeg la perlene og perle-brettet i to forskjellige? Hva skal man med et perlebrett uten perler? Og omvent? Så i dag ble det to gaver, så får jeg heller finne en ekstra 🙂

DSC_0909
DSC_0925
DSC_0931

 

Jeg har kjøpt disse store perlene og hjerte-formen på Panduro, og kommer til å kjøpe både flere perler og brett neste gang jeg skal innom. Det var mye enklere med disse store enn de vanlige små, så Marielle satt lenge rolig og fikla med dette. To hjerter ble laget, og det ene hengte vi i vinduet på rommet hennes.

Den som sover…

Du har helt sikkert vært så trøtt at det er vanskelig å våkne. Men jeg trodde ikke det gikk an å sove seg gjennom en tur innom butikken.
I går var vi en snartur til Røros på årets Julemarked. Og det må jeg bare si- det har blitt for stort. Det var like fullt som under RørosMartnan, og da blir det for mye folk for meg. En ting er å gå i kø – men å prøve å komme seg gjennom gata med vogn er da værre. Veldig mye fint i bodene. Alt fra edelgrankranser til tovede nisser, og blomster av stein til strikkede votter.
Etter en tur opp og ned gata måtte vi på handel, og i løpet av de få minuttene rakk Marielle sovne i bilen. Tenkte hun kom til å våkne da jeg løftet henne ut av bilstolen.
Tenkte hun kom til å våkne da vi kom inn på butikken. Tenkte hun kom til å våkne da jeg satte henne ned i vogna.
Det gjorde hun ikke.
IMG_8434.JPG
Så jeg fikk naturligis ikke med meg alt på lista, da jeg valgte å ta kun det vi trengte samme dag – ikke såå lett å pakke med ei hand 😉
Hun våknet da jeg satte henne tilbake i bilstolen.

De beste ordene

Åh, hvor lenge venter man ikke på å få høre de magiske ordene i gjengjeld? De ordene man har sagt så og si daglig i snart to og et halvt år.

«Elske deg».

Marielle ikke helt så trøtt som hun bruker å være, så hun roper på meg noen ganger bare for å spørre hva jeg skal. Og selvfølgelig hvorfor. Den siste gangen jeg går inn sier hun det. Først skjønner jeg ikke hva hun mener, siden smokken er i, og det mangler en S.
Men for å si det sånn, hun fikk en ekstra nattasang og en ekstra tuss i panna i kveld ❤
Priceless!