Godt nytt 2019

Godt nytt år alle sammen!

Her har det vært svært lite aktivitet de siste to årene. Og nå kom det plutselig ei lita skrivekløe krypende, så da kommer det et nytt innlegg, så får vi se om det blir noen flere i løpet av året 🙂

For å gjøre en lang historie kort (hvertfall akkurat nå), så startet dette annerledes-livet, eller livet mitt på en annerledes måte enn jeg var vant til, i juni 2017 da ei knusende hodepine meldte sin ankomst og etter en måneds tid var jeg diagnostisert med hjernesvulst. Siden den gang har jeg hatt to hjerneoperasjoner, opphold på rehabiliteringssenter, et forsøk på gammastråling (som utrolig nok har kommet seg hit), 33 strålebehandlinger og en ny måte og lære seg selv. Sistnevnte kom kanskje ikke på ekte før de siste to ukene, da jeg kjørte meg helt tom i forbindelse med jula. Så den nye måten å lære seg selv starter passende nok ved årssiftet.

20f28a7b0bdd680a88ea96f432ce432e

Reklamer

Gammastråling/gammakniv

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg burde begynne fra begynnelsen, men akkurat nå føler jeg bare for å ut med dette- så får resten av historien komme senere.

I går var dagen for behandling med gammakniv/gammastråling.

Møtte fastende opp kl 7 og fikk på meg pasientklær, fikk en tablett mot hevelse i hodet og fikk meg ei seng på en firemannsrom. Etter litt var det min tur til å få montert på ramma som jeg hadde gruet meg så for. Og jeg kan vel ikke si det var behagelig. Sprøyta var vondest, spesielt den som var nærme arret. Når de strammet skruene var det ubehagelig med greit. Litt kaldsvetting og glad magen var tom, men etter et kvarter var det helt ok.

Det ble MR før frokost ca kl 10. Så var det bare å vente på min tur. Vi var 3 som skulle ha denne behandlingen denne dagen.

Etter litt triller de meg bort i gangen, men vi kommer ikke så langt. For jeg blir henvist inne på et lite kontor, der jeg får beskjed om at behandlingen er avlyst. Det første jeg tenker er at nå er svulsten for stor, og nå blir det operasjon. Det er mitt aller største mareritt! Heldigvis er det ikke derfor. Men svulsten har vokst igjen, og den har en vanskelig form og ligger for nærme hjernestammen og synsnerven til at de ser det som forsvarlig. Neste plan er protonstråling og de har allerede konsultert med kreftleger og dette vil være bedre for meg. Ble litt nervøs da, så måtte spørre om svulsten hadde endret seg til en kreftsvulst siden kreftleger var innblandet, men det var fordi det var disse som hadde med protonstråling og gjøre.

Så da ble det av med ramma, få summet seg litt og spist litt lunsj før jeg fikk klarsignal til å forlate sykehuset…

Mer om protonstråling og den planen kommer senere, når den er spikret.

Gammakniv neste

I morgen tidlig tar jeg morgenflyet til Oslo og så videre til Bergen. Skal møte opp på Haukeland kl 12. Og så er det bare å få med seg hva som skal skje på onsdag, og hvordan veien videre blir.

Jeg kjenner jeg fokuserer mest på at jeg har tenkt meg opp Fløien, og at det kanskje er for å få tankene over på noe annet. Jeg gruer meg nok mer enn jeg vil innrømme, men likevel tenker jeg at dette skal gå bra- som alt annet.