Smokkeslutt

Helt siden juli 2014 har vi snakket om Marielles smokkeslutt. Vi har helt siden da sagt at hun skulle levere smokkene til julenissen på julaften, og få en pakke i retur. Hun har vært med på idéen hele tiden, og jeg har tenkt at det går som smurt.
Men så begynte desember å nærme seg, og dagene fløy av gårde. Jeg begynte å tenke på det.

«Skal vi faktisk få henne til å gi fra seg den aller beste kosen hun har?!»

Da startet vondtene i mammahjertet. Stakkars lille toåringen min, må du gi fra deg kosen din?! Den magiske plastikktingen som får deg til å roe deg ned, slappe av, bli litt tryggere, og ikke minst sovne godt både dag og kveld. Hva er det vi gjør?

DSC_1118

Men, så kom julaften. Og vi var i aktivitet hele dagen, smokken lå på kommoden i gangen. Klokka ble fort 14, og nissen skulle komme rundt fire. Da måtte hun få seg sin siste stund med smokkene, og jeg hadde så utrolig dårlig samvittighet! Da tanten skulle hjelpe henne å pakke de inn ble hun nesten på gråten. Men vi snakket fortsatt positivt om det. Og når nissen lusket rundt huset var tårene langt unna. Hun var kjempespent!

DSC_0003

Selve overleveringen gikk smertefritt, Marielle og Julenissen byttet pakker. Og siden da så ble smokken ikke nevnt før hun skulle legge seg, i titida på kvelden.
Stakkars lille hjertet mitt. Det var vel da det gikk opp for henne. Men så trøtt som hun var gikk det veldig bra likevel.

I to-tre kvelder brukte vi kanskje en halvtime lengre tid på legginga. Først måtte jeg synge nattasang, så Paul, så jeg, så Paul osv. Også fikk hun ha med seg noe ekstra i senga. En bamse eller en leke. Det ble noen spørsmål om smokken de første dagene, men hun godtok vårt svar om at «den har jo nisseungene», og spurte ikke noe videre.
Så ble hun syk med høy feber og sloknet før en eneste nattasang. Her var det nok mammahjertet som hadde mest vondt! Tenk å være så syk uten å få seg litt smokkekos? Men, nå er vi jammen over det også! Ikke spør hun etter den, og ikke vil hun ha Pernille sin heller.

/hyhome/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/0ae/53193859/files/2015/01/img_8769.jpg

Konklusjon: dette gikk over all forventning- så og si uten et eneste pip! Jeg et superstolt, og tenker at hun kanskje gjør enda et lite byks språklig med bokstaver som har vært vanskelig å si siden hun ofte har hatt smokken.
Planen er nå Pernille kommende jul, ett og et halvt. Vi får se 😉

Reklamer

En romjulsdrøm

Det var iallefall det jeg så for meg. Vi (jeg) hadde lagt planer for nesten hver dag. Vi skulle på middag til alle foreldrene våre (bare dette tar opp fire dager), også skulle vi på minst en juletrefest. Jeg gledet meg så til å ta med Marielle på juletrefest, siden hun var syk nesten hele romjula i fjor så ble det ikke noe av da. Men, det skulle vise seg at det ikke ble så mye av noe denne jula heller. Bortsett fra mat og snop da!

DSC_0039

Romjula starta bra med trivelig førstedagsfrokost med svigers del 2 her, og middag hos svigers del 1 🙂 Men så kasta Marielle opp natt til 2. juledag. Overraskende nok var hun i full fyr igjen dagen etter, og vi trodde det bare var for mye av det gode (les: sukker). Men, hun har en tendens til å ikke ville bort når hun brygger på noe. Det slår sjelden feil. Så hvorfor vi ikke hører på henne er et godt spørsmål. Vi var på lunsj i oldemorhuset, og så middag hos min mamma den dagen, og det ble visstnok for mye. Etter en rolig kveld hjemme, og en rolig formiddag etterpå prøvde vi oss bort til svigers del 2 på middag 3. juledag. Da ble det stopp – og vi dro hjem med ei med nesten 40 i feber.

DSC_0087

Feberen varte varte, og vi slet med å få i henne både mat og drikke. Vi er ikke de som renner ned dørene på legekontoret, for alle gangene vi har dratt før har det bare vært virus. Så man tenker jo det samme. Men at det varer så lenge, at hun ikke reagerte noe på paracet og at hun ikke fikk i seg noe næring er vi ikke vant til. Så på nyttårsaften måtte vi bare. Joda, lungebetennelse! Det er da man lurer på hvorfor man ikke dro før!!!

M fikk antibiotika (som smaker forferdelig, men hun var feberfri og spiste en hel hamburger dagen etter), men så rakk vi å få viruset vi andre da, så siden nyttårsaften har vi tre andre også vært forkjøla, med feber og influensalignende symptomer. I tillegg starta jula med bråkulde ute, og temperatur ned til 36 minusgrader. Så jula har for vår del vært tilbragt innendørs med noen korte turer ut for å lagre litt friskluft på lungene 🙂

DSC_0095

Vinter og sne…

Endelig har det blitt mildere vær. Etter noen kalde dager med over -20 grader har vi nå havnet på ensifret. Og masse snø har det også blitt! Traktoren som brøyter snø her i boligfeltet var ute allerede før vi sto opp! I tillegg har det snødd stort sett hele dagen. Da er det faktisk ikke så morsomt å sitte inne med sykt barn. Men håper på at morgendagen er bedre så vi kan ut og ake og leke oss litt i snøen 🙂
Jeg og Paul fikk oss spark i julegave, og jeg lengter etter å ta med meg Marielle på sparktur. Hihi.
Dessuten er det også duket for Pernilles første tur på akebrett.
Fortsettelse følger 🙂

IMG_8668.JPG

Julefeiringen

Vår første julaften i eget hjem. Vår første jul som tobarnsforeldre. Pernilles første jul. Marielles tredje.

DSC_0095

Jeg skal innrømme tankene mine ikke var helt på plass da jeg la meg lille julaften, men jeg er så glad det ble bedre enn det så ut til å bli! Det gikk over all forventning. Jeg var så redd stua vår skulle være for liten til å ha fem ekstra gjester, jeg var så redd for at det skulle være for mye på et vis. Men det ble helt perfekt! Jeg tror ikke jeg har noe å utsette på selve julaften, det var så herlig å se på gavene alle fikk. Og all den gleden det er med barn på julaften!

DSC_0032
Vi spiste grøt til (alt for sen) lunsj. Og var bare inne og fyra hele dagen pga den kulda som kom, veldig upassende 🙂
Nissen kom på besøk før middag, pga travel nisse, og jeg skulle så ønske at jeg hadde filmet i stedet for å ta bilder. Det var så moro å se Marielle. Ikke redd i det hele tatt, svarte på alt nissen spurte om, og ga frivillig fra seg smokkene pent innpakket. I bytte fikk hun en pakke som jeg visste kom til å falle i smak; nemlig en sparkesykkel med tre hjul. Litt feil årstid, men hun kommer seg rundt her inne mens vi venter på snøfri vei 🙂

DSC_0004

Paul lagde helt fantastisk julemiddag. Pinnekjøtt – det beste jeg vet! Så begynte vi bare å åpne pakker litt rolig etter det. Måtte jo bli ferdig i human tid pga legging syntes jeg. Men, ikke for det – Marielle fant ikke senga før 21.45 likevel. Mens Pernille ble lagt til ca vanlig tid.

En så fantastisk fin dag, kveld. Jeg er så takknemlig over alt vi fikk, og alt jentene fikk. Og så takknemlig for å feire jul med deler av svigerfamilien i år. Jeg hadde det så fint, det ble gode nye minner. Så håper jeg gjestene koste seg hos oss, og at jentene husker julen som noe fint, varmt, trygt.

DSC_0035

Tiden er inne

I dag er den store dagen. Marielle skal levere smokkene sine til nissen. I retur får hun julegaven fra oss, som jeg håper og tror faller i smak. Jeg gruer meg veldig, men håper at nettopp derfor så går det litt lettere enn hva jeg tror.

Julen kom like brått på i år som tidligere. Kanskje er det håp om å ha ting klart litt tidligere neste år. Det er vel på sin plass å ønske dere alle en riktig god jul også. Håper du får de positive forventningene oppfylt, og at det er minst en gave under treet du blir fornøyd med 🙂 Jeg gleder meg masse til å se hva jentene får i år, så mange gaver!

KOS dere, slapp AV!
Klem

DSC_0768

Rød jul

Her har huset vært rødt siden første adventshelga. Egentlig liker jeg ikke rødt, men når desember’n kommer snikende, da er det bare rød som gjelder.
Ikke helt de store forandringene da, har ikke kjøpt noe nytt bortsett fra gardinene og brikkene til spisebordet. Tror vi må bo oss inn med tanke på julen også, så blir det sikkert mer neste år. Det er vanskelig med nytt hus, men også bra på den måten at jeg ikke bare kjøper alt mulig bare for å kjøpe. Innkjøpene blir mer gjennomtenkt, og mye mindre på impuls 🙂

Det begynner å bli ganske sent på bittelille julaften, og jeg er fremdeles ikke klar for julaften. Men heldigvis kommer den likevel, så får jeg være fornøyd så lenge jeg har levert ut alle julegavene. Julevasken har ikke gått etter planen, siden Pernille har vært ganske forkjøla i halvannen uke, og Marielle har hangla litt hun også så har jeg ikke fått gjort alt jeg planla. Men om et døgn, da tror jeg vi er ganske innafor likevel 🙂

DSC_0942
DSC_0949
DSC_0951
DSC_0989
DSC_1024
DSC_1042

Årets julbakst

I år tror jeg ikke det blir sju slag gitt. Ikke det at det har blitt det tidligere år heller, men i år blir det hvertfall ikke. Jeg skjønner ikke hvordan man skal få tid til alt. Jeg har begynt å skrive lister og har de over alt. Med alt som må gjøres. Til og med hverdagslige ting. Hodet mitt har sluttet å virke tror jeg. Krafig redusert kapasitet om ikke annet.

Men her om dagen lagde jeg deig til hvite kakemenn. Og tenkte jeg og Marielle kunne kjevle ut litt en ettermiddag mens Paul var på jobb. Men det tar litt lang tid å steke en klomp på 4 cm tykkelse. Morsomt å kjevle litt, morsomt å stikke ut litt. Så i år tror jeg at jeg satser på å bake det som skal bakes alene. Hvis det blir pepperkakehus så får hun bli med å pynte det (enda jeg helst vil det selv også, haha).
Vi rakk å lage figurer av halve deigen før tålmodigheten min var oppbrukt, så får jeg ta den siste halve mens hun er i barnehagen en annen dag. Jeg liker «kakemennene» tykke og hvite, så da er det greit å lage de selv, siden de fleste i butikken er sprø.

DSC_0846

 

Hvor mange sorter julekjeks baker du? Eller kanskje du kjøper?

//14 dager igjen til julaften.