Søskenkjærlighet

De to minste i huset begynner å nærme seg bursdagsfeiring begge to. Under en måned til Pernilles toårsdag og litt over to måneder til Marielle blir fire. 

Bortsett fra et lite vendepunkt i jula, da de plutselig fant ut at de kan være uenige, krangle og bare gjøre ting for å være farkete. Så er disse to veldig gode venner.   

De kan lese bok sammen, fargelegge sammen, sitte og se på nrk super på mobilen sammen, leke med dukker sammen. Det er en fryd for øyet å se alt de gjør sammen. 

Alle jeg har spurt før har hatt perfekt aldersforskjell mellom sine barn, uansett om det har vært ett eller seks år. Og mellom disse to er det rett i underkant av to år. Og det er også perfekt. Det var tøft det første året, men nå er det så flott å se samspillet. Men så vet vi heller ikke av noe annet. 

Håper de ender opp som bestevenner når de blir større. Grunnlaget håper jeg er der allerede ❤

Reklamer

En forferdelig verden

Hvordan skal jeg klare å oppdra, beskytte og passe på jentene mine godt nok til at de skal slippe å gå gjennom noe av dette?

Hjertet mitt </3

Jegerenke og alenemor

Jaktens første dag er nå straks over, og Paul og co har allerede fått to dyr. Da tror jeg det er fem igjen. I fjor ble de ferdig på 6 dager. Jeg skjønner det er å håpe på for mye med det samme i år, men jeg håper likevel 🙂 

Vi jentene har hatt en fin dag. Litt trøtt siden Pernille våkna før halv fem i dag tidlig og ikke ville sove igjen… Men vi gikk ut etter middag, og det reddet nok dagen for alles del. 

Dagens høydepunkt for meg var da jeg sang Trollmor for Marielle ved leggetid. Og hun sovnet mens jeg strøk henne ovet håret. Den følelsen altså. Ubeskrivelig!   

Ønsker dere alle en fin fredag og helg, nå skal jeg finne senga 🙂 God natt!

Jeg er helt sikkert ikke en supermamma, MEN…

Skulle bare sjekke noe kjapt på nettet, ble sittende å lese flere nettaviser. Hva er det som skjer i verden? Hva skjer i Norge? Hvordan blir barn behandlet? Hvordan har folk det?
Hvilken far er det som slår treåringen sin til døde? Hvordan klarer noen å sende sine små barn over et hav, for så å bli igjen selv?

Jeg sitter med et stikk i hjertet. Jeg kjenner en dyp takknemlighet over at jeg har to sprell levende, friske barn. Vi har tak over hodet og mat så det rekker evig lenge. Og selv om vår lommebok ikke er den tykkeste, så har vi råd til å kjøpe oss ting vi vil ha, bare fordi vi vil.

DSC_1351

Jeg er ikke en supermamma. Men jeg gir barna mine all den kjærligheten og oppmerksomheten jeg klarer å gi. De betyr alt for meg.
De spiser seg mette flere ganger daglig, de har hele og rene klær. Og akkurat nå ligger de og sover godt under den varme dyna si…

Vi er så heldige!

Det som betyr noe

Man leter etter meningen med livet, man leter etter det som betyr noe. Det som betyr alt. Gjerne finner man både meningen og det betydningsfulle etter man har fått barn.
Jentene mine er min mening med livet, jeg lever mitt liv for dem, og de er selvfølgelig mitt alt.

Jeg er en av dem som, uansett hvor slitsomt jeg synes det er i perioder, stort sett alltid er med barna mine. Vi har sjelden barnevakt uten at vi skal noe, og jentene kommer alltid i første rekke. Jeg er av dem som synes det er godt å være på jobb og få litt «pusterom», samtidig som  at jeg har dårlig samvittighet for at de  være i barnehagen. Enda begge stortrives der og jeg vet jeg ikke kunne gitt dem det samme.

På grunn av ungene mine, og meg selv også selvfølgelig, har jeg nå byttet jobb. Jeg ønsker å ha mer tid. Denne tiden da de er små er dyrebar, alle sier det – den raser i vei og kommer aldri tilbake. Siden den økonomiske biten gjør at vi burde arbeide fullt begge to, så er man jo på jakt etter den arbeidshverdagen som er mest mulig familievennlig.

Nå har jeg funnet den. Jeg har blitt en av mange, hos et internasjonalt selskap innen markedet for kontorstoler, kantine og konferansemøbler. Fabrikken holder til på Røros, og jeg har nå fast arbeidstid fra 6.45 – 14.55, mandag til fredag. Jeg kaller dette perfeksjon! Jeg er lykkelig.
Følelsen av å kjøre hjem klokken 15 er ubeskrivelig. Følelse av å ikke stresse med middagen når vi kommer hjem, av at middagen ikke er kveldsmaten, av å ha tid etter måltidene og ikke bare jage i seng. Av å ha fri to dager, hver eneste helg.

Det betyr alt, for jeg får mer tid til de som betyr aller mest.

Pm2eff

Ble det plutselig høst?

Litt av en blåmandag i dag gitt. Vi tok morgenstellet mens det dalte store tunge hvite filler ute, og måtte tenne opp for ikke å hakke tenner mens vi spiste frokost…! Jeg er nok langt i fra alene om å være lei dette været nå! Regn regn og atter regn. Såvidt vi har hatt noen dager over 10 plussgrader.

Jeg og jentene måtte evakuere til Oppdal i helgen siden det har vært graving utenfor huset vårt. Det har skjedd store forandringer bare på et par dager, det skal jeg vise dere senere. Vi kan vel si det er uteområdet 2016 som er under konstruksjon.

Men for oss var det godt å komme bort en tur. Endelig fikk vi sett grønne trær, brukt solbriller og ikke minst møtt igjen Jorun og Emil.

Vi har vært og hilst på både sauer, hester, katter, ender, kalkuner, høner og griser. Og vi har vært på en lekeplass og spist lunsj utendørs.

Her kommer noen bilder fra helgen vår. Langt i fra noen ferie for mor å reise bort med to alene, men det er så godt med litt miljøforandring likevel.

DSC_1148 DSC_1191 DSC_1168 DSC_1163 DSC_1194 DSC_1197

Marielle 3 år

I dag fyller vår førstefødte, vår kuleste, flinkeste, snilleste, rareste, morsomste, søteste, lille store tullejente hele 3 år.

Jentenes bursdager har nå blitt litt sentimentale for min del. Jeg tenker på hvor fort tiden går. Og denne dagen er ikke annerledes. Tre år. Jeg blir stum, rørt og ydmyk.

DSC_0463

Husker så godt fødselen, følelsen når vi kom på sykehuset, kjærligheten som i løpet av et par timer eksploderte og vi var så forelska i den nye skapningen- og i hverandre.
Den første tiden hjemme, alle følelsene. Ettårsdag. Barnehagestart. Da hun ble storesøster.

DSC_0953

Noen ganger tenker jeg at jeg/vi skulle hatt mer tid med bare henne som liten. Men hver gang jeg ser jentene sammen så angrer jeg ikke et sekund. De er fantasiske sammen. Den søskenkjærligheten de har for hverandre kan ikke beskrives med ord.

DSC_0262

Det er så mye kliss og klisje på en slik dag. Jeg er så heldig, og så stolt. Mest av alt har jeg bare lyst til å holde rundt henne og la lykkelige gledestårer trille. Men siden hun sjelden sitter rolig, og hun ikke helt vet at gledestårer finnes enda, så bruker jeg bloggen til å ramse ned alle følelsene jeg har i dag.

Gratulerer så mye med dagen jenta mi ❤ Jeg elsker deg!

DSC_0507