Hva skjedde med trassen?

Jeg banker hardt i bordet, men kommer helt sikkert til å «jinxe» hele greia bare ved å skrive dette 😉

Men i januar skrev jeg at trassen hadde kommet i hus (i dette innlegget). Men ved å gjeninnføre gode rutiner i forhold til barnehagelevering så gikk det faktisk over i løpet av en ukes tid. Iallefall for den gang. Hun er jo enda ikke fylt tre, så vi har jo i teorien igjen et helt år med mulig treårstrass.

Men for nå er hun heldigvis en engel å ha med å gjøre. Iallefall ofte 😉

DSC_1073

Reklamer

Nå roer vi oss ned littegranne dere…

Neida, ikke du.

Men med to aktive jenter som har begynt å starte dagen tidlig så blir det lange dager for alle mann. Begge jentene sover i løpet av dagen, men det har dessverre ikke foreldrene mulighet til. Så da lurer vi de litt sånn helt på tampen.

DSC_1026Det er ikke så ille lureri. Bare ei skål med frukt mens storesøster ser barne-tv. Pernille har fortsatt ikke fattet interessen for tv – bare det som er i skåla, og det synes jeg jo selvfølgelig er helt greit. Det er bare i sånne veldig trøtte øyeblikk at man kanskje kunne tenkt seg 5 minutter langflat på sofaen selv… 😉
Og etterpå bader de. For da kan jeg bare sitte rolig på badegulvet å se på mens de koser seg. Og vips så er det plutselig sengetid etterpå.

Og når jeg sier tidlig, så mener jeg kvart over fem. 5:15. Det er så… natta!

Gjesp.

 

Lørdagsgodt

Jeg husker ikke når vi begynte med «lørdagsgodt» her i huset. Men det er ikke så veldig lenge siden. Vi startet tidlig med å gi Marielle en skål med frukt til barne-tv. Mistenker at det var for å roe henne ned et par hakk før leggetid. Ikke ofte hun satt rolig i løpet av en dag da hun var mindre. Ikke nå heller for den del 😉

Jeg har positive minner om lørdagsgodtet vi fikk hos pappa da jeg og broren min var mindre. Det var ei pastill-eske og frukt ved siden av. Og akkurat det tenker jeg å føre videre. Man trenger virkelig ikke så mye godteri, og dessuten er jeg heldig og har to jenter som elsker frukt. Så hvorfor ikke gi frukt i stedet?

Når vi begynte med lørdagsgodt så fikk Marielle et kinderegg. Nå har vi oppgradert til lørdagsskåla, og det inneholder fortsatt kinderegget, men sammen med litt frukt også. Det er heller ikke sjokoladen som er det gjeve med kinderegget, det er leken. Sjokoladen er ofte det som blir spist til slutt.

DSC_1017

Gir du noe ekstra til barna på lørdager? I såfall hva?

 

Storjentedag

O69B2213I dag har jeg og Marielle hatt storjentedag. Bare meg og henne. Det er så lenge siden sist at jeg ikke husker når vi gjorde noe bare vi to. Da teller ikke kveldene etter Pernille har lagt seg, for da er det selvfølgelig hun som er midtpunktet her hjemme.

Tror nok hun hadde behov for det, jeg også. Vi har gleda oss hele uka og snakka om det hver dag.
Vi dro ikke lenger enn til Røros, men der kosa vi oss på kafé, kika i butikker og til og med kjøpte nye joggesko til henne, og så bada i storbassenget på LHL.

Veldig godt å være bare meg og Marielle for noen timer. Store, flinke, morsomme jenta mi ❤

Bildet er et utklipp fra et familiebilde. Vi var hos fotografen for tre uker siden og fikk tatt noen veldig fine bilder. Både av oss fire og jentene for seg.

 

Alt som skjedde på ett år

Pernille har fylt sitt første år, og jeg har ofte tenkt på alt som har forandret seg det siste året.
I februar 2014, flyttet vi inn i huset vårt. Vårt aller første selveide hus. I mars byttet Marielle barnehage så vi fikk under en kilometer i stedet for 15 kilometer reisevei. I april ble husets lillesøster født, og hverdagen som en familie på fire ble et faktum. Enda jeg har skrevet ned notater fra så og si hver dag siden da, er jeg nå langt unna den følelsen jeg hadde i begynnelsen av tobarnstilværelsen. Med tiden blir alt bare lettere og lettere, barna får mer og mer glede av hverandre, og den søskenkjærligheten og samspillet de to imellom er det mest meningsfulle og vakreste i hele mitt liv. Klisje, i know 😉

Men, til det jeg egentlig syntes var morsomt. Marielles utvikling det siste året. La oss starte med et bilde av den blivende storesøsteren, i mars i fjor:

DSC_0678Pauls kommentar: herlighet, var hun lille der i barnehagen? Ja, og der hadde hun vært i et halvår, og i tillegg byttet barnehage. Og om en måneds tid skulle hun bli storesøster! Hun ser jo så liten ut. Hun var liten! Her var hun bare ett år. Nettopp hatt et kjempesprang språklig og hadde tre og fire ord i setningen. Haha.

DSC_0897Marielle kalte Pernille for «Nille» (Nijje-siden hun ikke klarte å si L). Hun var superstolt da lillesøster så på henne og sa da «kike meg».
Vi har vært innom Nijje, Pejje og er nå på Pænille. Og for å sammenligne setninger, så kan det fort være en «sjå på ho da, ho flire jo tå meg». Men for å være ærlig, den setningen vi kanskje hører mest for tiden er «Nei, Pænille». Ikke så lett å være lillesøster når man ikke får lov å borti noe. Og selvfølgelig er det akkurat det storesøster holder på med akkurat nå, som er gjevest.

DSC_0647

Og den utviklingen Pernille har hatt de siste månedene også. Fra å ligge på gulvet og leke seg rolig, til nå å være over alt. Hun går stødig, hermer etter noen ord og ikke minst gjøremål, hjelper meg å rydde ut bestikket fra oppvaskmaskina. Peker på alt, enten fordi hun vil ha det – eller fordi vi skal si hva det heter. Marielle er fortsatt Pernilles absolutte favoritt.

016cbc5188d68eecd2beba35ea9b8b596ca7e1bb43Jeg gleder meg masse til dette året, og det neste og det neste. Det har vært tungt på mange måter det siste året, men nå virker det som alt er på opptur. Og jeg er glad vi valgte å få to tette. Det er verdt alle motbakkene vi har hatt.
Ville ikke vært foruten jentene mine for noe.

 

Dette er faktisk helt pyton!

Nå har jeg for alvor, igjen, begynt å sortere barneklær. Jeg forstår at jeg ikke kan ta vare på alle de fine plaggene. Alle de fine klærne som er brukt bare en gang til og med.

For det første – klær tar plass!
For det andre – skal vi ha flere barn?
For det tredje – hva om nummer 3 blir en gutt?
For det fjerde – hvilke klær setter eventuelt jentene pris på at jeg sparer til eventuelle barnebarn?

Jeg holder nå på å lage et par poser med babyklær som ei venninne skal få til babyjenta si. Men det er med tungt hjerte at alle de fine klærne forsvinner ut av huset. Men fornuften må få styre litt.

Hvordan gjør dere det med sortering av klær?

DSC_1008

Det verste ved å ha barn!

Jeg kopierer tittelen til pappahjerte, og er helt enig i det han skriver i sitt innlegg, «det verste ved å ha barn». 

For jeg er uten å tenke meg om to ganger, så innmari enig i det Pappahjerte skriver.

Det verste ved å ha barn er å ha syke barn når man selv er syk.

Heldigvis (og bank i bordet) så er vi sjeldent syke, alle fire. Både jeg og Paul er født med godt immunforsvar, og det ser ut til at det har vi fått videreført (enn så lenge). Så når ett av våre barn er syk så tørr jeg nesten ikke klage over det, siden jeg kjenner så mange andre som har syke barn «hele tiden».

Sick person

Men, nå har vi tre jentene vært på bunn i hele helgen. Det jeg trodde var tann-bleier hos Pernille tidlig forrige uke, utviklet seg til en god runde omgangssyke som slo ut alle tre frøknene. Marielle har vært nede for telling siden natt til lørdag, alt som går ned kommer opp. Og hun har igjen ikveld lagt seg helt tom for energi! Hun har vært grei form tidlig på dagen, så går det bare bratt nedover. Forferdelig å se på, og det er vel ikke særlig grunn til bekymring (?), det går nok snart over.

Mourning

I morgen er det igjen duket for jobb for meg, RørosMartnan braker løs for hundredeogørtende gang. Og jeg gleder meg faktisk veldig til en travel arbeidsdag, men vet det skal bli godt på søndag og arbeidsuka og martnan er over også! 😉
Mest av alt nå, håper jeg alle er friske og raske igjen til torsdag, da skal vi nemlig ut i gata alle fire, se på hestene og kjøpe en martnas-ballong. Hurra!