To barnehagebarn

Og så fort fløy tiden! Tenk, min lille Pernille har også blitt barnehagejente. Og gjett om hun trives da! Nå har vi bare hatt dag to med innkjøring enda, men jeg er ganske sikker på at dette er noe for henne. 

Dag en var vi på besøk fra ca 9.15, spiste lunsj med alle barna og dro hjem slik at hun fikk sove hjemme. Det er moro å se på henne, hun er minst i barnehagen, og den eneste som starter nå i høst. En liten barnehage, som nå et slått sammen til en avdeling med 19 barn fra 1-5 år. 

I dag leverte jeg Marielle til frokost, så ruslet jeg og Pernille nedover litt over kl 10. I dag dro jeg før lunsj, og hun sov i barnehagen også. Hun hadde vært blid som en sol når hun våknet, og satt og lekte seg i sandkassa når jeg kom. Begge jentene fikk med seg fruktmåltidet før vi dro på stranda. 

Ja, for det fantastiske været er her enda! Det er akkurat passe temperatur, og akkurat passe med vind til at insektene holdet seg borte!

Her er de to søteste jentene jeg vet av! Hjertet mitt holdt på å ramle ut da de gikk sammen med sekk på ryggen til barnehagen i går!  Jeg vet ikke hvem av oss tre som var stoltest 😉  

Reklamer

Trollunge versjon 2

I dag er det igjen duket for karneval i barnehagen! Jeg har tenkt lenge om jeg skal prøve å lage en skikkelig fin, hjemmelaget en. For jeg synes ikke man behøver å kjøpe kostymer til karneval i barnehagen. Man har jo så mye man kan bruke hjemme.
Men ideene kom liksom aldri rullende på bånd, så da gjorde vi det enda enklere – vi brukte akkurat samme kostyme som i fjor! Så frøkna er trollunge også i år 🙂 (klikk her for å se versjon 1).

DSC_0553I går kveld måtte vi prøve på kjolen på ordentlig, så vi visste at den passet uten å måtte klippe litt, og det gjorde den 😉 Og vi måtte selvfølgelig tegne på trolljentefregner, sånn at pappaen visste hvordan det skulle være.
Pappaen i huset har nemlig startet med sin permisjon, hver fredag. Så i dag er vel første gangen han har begge fra morgenen av. Mens jeg skal kose meg på jobb.
Håper bare at Pernille er tilbake til normalen. Har vært en del styr med nye tenner igjen denne uka. Lite soving, og mange «tann-bleier». I tillegg hadde hun kastet opp i går ettermiddag! Så håper det blir en harmonisk start på pappa-permen 😉

 

Foreldremøte i barnehagen

I går var jeg og kjæresten på «date» – hele 800 meter unna barna, begge to, samtidig! Det var foreldremøte i barnehagen, og det er fint å være der begge to. Min tante satt barnevakt, og bortsett fra at Pernille var litt skeptisk så gikk det ganske bra med legging.

Jeg har fortsatt vondt i magen etter en av de dårlige nyhetene vi fikk servert i går. For mange så er det ikke sikkert det betyr så mye, men for oss som skal ha Pernille i barnehagen fra neste år så betyr det ganske mye. Det ser nemlig ut som at det ikke blir småbarnsavdeling. Grunnet at det er såpass mange som starter i 1. klasse og mange som går opp til storbarn – så blir det for få igjen på småbarnsavdelingen. Marielle blir jo tre år før en eventuell sammenslåing, så kanskje går det greit for henne, men jeg har vondt av Pernille på 16 mnd som da skal leke med 5-åringer. Er jeg unødvendig bekymret? Jeg er sikkert det. Men flere som er enige i at det er værst for de minste barna. Pernille er nok heldig som i det hele tatt har passert året før hun begynner…

Av gode nyheter så er det snart barnehagefotografering, og det er stort for mammaen vettu 😀 Vi gikk glipp av fotografering i fjor siden vi byttet fra 1.mars og da hadde Glåmos allerede hatt fotografering, mens Ysterhagaen vi byttet i fra hadde senere. Typisk. Men jeg gleder meg og håper på en smilende toåring i musefletter, haha!

Det skal også arrangeres Norsk Smaksskule her i nærområdet før jul.Med blant annet Arne Brimi og Mikael Forselius som kokker. Og det har jeg kjempelyst til å delta på. Det er vel tenkt som et kurs for alle som lager mat for barn. Både foreldre, barnehageansatte og lærere. De skal inspirere små og store til å få flest mulig smaksreferanser i ung alder, samt få et bevist forhold til hvilken mat de spiser.

Smakar alle bør lære: molte, blåbær, tyting, rips, solbær, g-35, reinsdyr, gravensten, div sukker, ekte sjokolade, god gulrot, god sellerirot, kålrot, vanilje, torsk, aure, laks, kveite, vatn og vatn frå flaske.

Barnehagens lille trollunge

DSC_0573Har du sett en søtere trollunge før? Det har ihvertfall ikke jeg 😉
I går var det karneval i barnehagen, jeg var nesten «redd» for at Marielle ikke skulle få kle seg ut. Siden vi byttet barnehage og de ikke hadde hatt noe på den gamle, også tenkte jeg at de sikkert allerede hadde hatt det i den nye. Men vi hadde flaks 🙂
Men det jeg ikke var forbredt på, var denne beskrivelsen av hvordan de skulle se ut: kostymene skal være hjemmelaget og tema for kostymene er eventyr! Hjemmelaget? Hallo? Hjelp?
Men jeg og Paul er superfornøyd med resultatet. Vi fant en kjole som det ikke var så farlig med (i str 104, haha), så klippet vi av litt i lengden, som med litt garn på enden ble en fin hale. Så klippet vi litt ujevn kant nederst, hvor vi også brukte en trekant som lomme. Paul hadde litt spraylakk på lur, så det ble en ekte «skitten» troll-jente kjole. Alle tre superfornøyd 😀

trolljenta

Tilvenning i ny barnehage

Dette er litt av en overgang for henne tror jeg. Mye nytt på kort tid. Fra å bo i en liten mørk leilighet midt i gata det vi kan gå til alt, der vi har gata rett utenfor døra (favorittaktivitet: gå i gata), til å flytte til et større og lysere hus. Der bare vi bor. Hun har eget rom, og stor plass og boltre seg på. Dette byttet har jo gått overraskende glatt synes vi. Hun kjenner seg igjen når vi begynner og nærme oss hjemme og er ei gladjente uten like i vårt nye hjem.
Så kanskje er det derfor en brøkdel av meg trodde barnehagetilvenningen skulle gå lettere også?
Den går greit altså, men hun er plutselig så utrygg i forhold til hva hun bruker å være i nye settinger. Og med de ustabile gravidhormonene mine, så synes jeg (ja jeg, og sikkert bare jeg) at det er skikkelig fælt, og jeg lurer på hva vi har gjort mot henne stakkar!
Fra en småbarnsavdeling med 10 barn og tre voksne, der alle var ca like små, og Marielle kjempetrivdes. Og snakket ofte om både barn og voksne når vi var hjemme også. Til nå å gå på en annen småbarnsavdeliing der alt er nytt. 14 nye barn og venne seg til, der de fleste er eldre og større enn henne (3 år ca) og mange nye voksne og bli trygg på.

På onsdag da vi badet før leggetid, begynte hun igjen å ramse opp barn og voksne i den gamle barnehagen. Og hun husket veldig godt at hun fikk is av Line, den siste dagen. Gravidhormonene min spurte så: hva har du gjort mot barnet ditt?! Tatt henne fra alt det trygge, både hjem og barnehage, og snart skal hun måtte dele oppmerksomheten til foreldrene også?
Ok, jeg vet jeg overdriver, jeg vet at det går snart over. Snart sitter hun å ramser opp navnet på barna i den nye barnehagen. Og hun kommer til å elske å være der! Det er bare disse hormonene…

DSC_0549

Mandag var både jeg og Paul med, da var vi der bare 1-1,5 time. Tirsdag var jeg der til hun skulle sove, så skulle jeg komme igjen da hun ca våknet. Det viste seg at hun sov en halvtime kortere enn «planlagt», så det ble litt skrik. Hun hikstet enda da jeg kom (og hormonene jublet over å få noe å jobbe med). Onsdag var samme som tirsdag, bare at jeg skulle vente enda litt lengre før jeg hentet henne. Det gikk bedre enn dagen før.
Torsdag var tid for «vanlig dag». Og jeg måtte få Paul til å levere henne, da overnevnte hormoner ikke kom til å takle et barn som ikke ville bli forlatt. Paul sa det gikk greit, dessuten skulle de på tur. Til barnehagens lavvo og grille pølse. BRA- tenkte jeg. Det kommer hun til å like. Meen, det ble kanskje litt for mye nytt det og, så det ble litt skriking også denne dagen. Jeg hentet henne mens de spiste frukt, og hun hadde sovet i over to timer. Sliten kropp stakkar.
I dag, fredag, gikk det veldig bra. Jeg leverte litt før kl 9, og hun ble etter litt om og men, med den ene damen inn i barnehagen for å se hva de andre lekte med. Dette var godt for mammaen! Så er jeg spent på å høre hvordan dagen har gått når jeg skal hente henne om noen timer igjen.

Det går nok bra, sies det i bakhodet mitt 🙂

To uker senere…

To uker har gått, og de har gått fort. Vi har er allerede sovet i eget hus i 14 netter. Det føles rart, men veldig bra å vite at alt dette er vårt.
Vi fikk hentet alt i den gamle leiligheten i forrige uke, og Pauls to småsøstre har flyttet inn etter oss. Her i huset har vi prøvd å gjort litt hver dag, dog jeg må innrømme sofaen har vært en god venn for meg disse kveldene. Jeg føler at jeg kan slappe av på en helt annen måte når vi nå er her, men samtidig ligger det i bakhodet at kjelleren er full av kasser som må pakkes ut.

DSC_0497En bukett roser fra Samvirkelaget.

Før vi flyttet hit så klarte jeg kun å finne én negativ ting med å bo her – og det er avstanden. Det er fortsatt det eneste. Men nå er det en løsning på kjøringen for min del iallefall. Hovedsaklig siden jeg går ut i permisjon i begynnelsen av april, men også fordi vi denne uken fikk brev om skifting av barnehageplass for Marielle. Hun starter nemlig i Glåmos Barnehage allerede nå 1. mars. Litt kort varsel, men vi er veldig glad for å få plass. Vi sparer en del tid og får en helt annen hverdag de første månedene av permisjonen min også. Vi kan gå til barnehagen, og jeg føler det blir enklere for meg å gi M kortere dager i barnehagen også. Vi har også overtatt tvillingvogna som min bror hadde, så nå ser det lyst ut alt sammen 😀

DSC_0489Av positive ting har jeg også funnet mange. Faktisk noe av det beste er å kunne se inn til Marielle før jeg går og legger meg. På hennes forrige rom var det umulig å åpne døren uten at hun våknet. Her kan jeg åpne døren, pakke henne inn igjen i dyna og lukke igjen døra uten en lyd.
Etter litt om og men, pga min frykt for å sprenge budsjettet (som vi klarte å sprenge to ganger), så ble det ny vedovn på stua også. Og jeg elsker den. Den er lett å tenne opp i, den varmer kjempegodt, den er pen og den bruker mye mindre ved enn den forrige som sto her.
Harmonisk unge. Jeg er ikke overrasket over at Marielle trives så godt her, men jeg hadde sett for meg en litt mer «trøblete» start. At det ble for mye nytt for henne osv, men det har knirkefritt! Sover godt på natta, og storkoser seg på dagen. Mer plass å springe på, eget rom med masse (for mye..) leker – midt i blinken for denne frøkna 🙂
Lys må jeg også nevne som en positiv ting! Man blir lettere til sinns når man har såpass med lys rundt seg, god start på dagen uansett føler jeg.

DSC_0506Vi har også rukket å ha middagsbesøk, to stykker faktisk. I går hadde vi broren min og familien på besøk, M gleda seg veldig i mange timer før de kom, hihi. Stas å ha med seg Dennis på rommet, og tante Linn også ❤ Kjæresten tok en ny vri, og serverte biffer av «selvskutt» elg sammen med salat og hjemmelaget hvitløkspotetmos, og saus. Nomnom!

DSC_0495

Barnehagestarten

Marielle hadde sin første dag i barnehagen tirsdag, den 20. august, og har hittil hatt én full barnehageuke. Her er svar på noen spørsmål i forbindelse med tiden som nå har gått.

IMG_3973

  • Hvordan er det for Marielle?

Hun elsker det! Når vi sier etter frokost at vi skal til barnehagen blir hun kjempeivrig. Står ved ytterdøren og tripper nesten, så glad blir hun. Hun springer inn i barnehagen med både sko og jakke, jeg rekker såvidt inn med sekken før hun er inne og leker med barna. Hun er ei tøff jente, reiser seg opp når hun faller, uten å klage. Hun er trygg på de ansatte og allerede på dag to med tilvenning satte hun seg uoppfordret i fanget på en av barnehagetantene – hun satt jo med ei bok i handa. Hun liker å gå på oppdagelsesferd både utenfor småbarnsavdelingen og utendørs.
Hun blir veldig sliten av å være der, og har innført en ekstra dupp i vogna si. Hun er i tillegg mye trøttere på ettermiddagen og mot kvelden og surner gjerne fra kl 17-17.30. Leggetid kl 18.30 er gjenopptatt.

  • Hvordan er det for far?

Supert. Pappaen fikk både hadekos og vink første gangen han leverte, før hun sprang inn og leker. Men den andre gangen ble det skrik der også. Pappaen synes nok det er bedre (enklere) at hun er i barnehagen enn å være hjemme i pappaperm 🙂

  • Hvordan er det for mor?

PYTON! Jeg innrømmer det, det er forferdelig! Jeg er overrasket over meg selv, hvorfor er det så fælt når jeg vet ungen trives? Å si hadet er det værste, for ungen vil ikke gi hadekos og vinke som til pappaen. Hun klamrer seg fast, og skriker sårt når jeg sier hadet og går. Dette river mammahjertet mitt i biter, og jeg kunne gjerne vært i barnehagen og sett på henne leke hver eneste dag. Det gikk forresten bra på fredag, da ble det frokost i barnehagen, og når matboksen inneholder både blåbær, druer, banan og brødskive så fikk jeg et lite vink jeg og.
Og ja, det er godt å tenke på at hun har det moro, sosialiserer seg med andre barn og får leke og boltre seg litt som hun vil. Så det er litt bra og altså 🙂 Det beste jeg vet er å hente henne der, smørblid når hun ser meg og blir gjerne med hjem.

  • Hvor mange – og hvor lange dager har hun i barnehagen?

Marielle har 100 % plass og kommer til å være der fra mandag til fredag. Siden jeg har fri annenhver tirsdag kommer hun da til å være hjemme med meg, men dette uten at vi reduserer plassen hennes der.
Vi er begge enige om at hun skal få så korte dager som mulig, og dette er enklere for oss siden Paul jobber skift og jeg har litt varierende arbeidstider.

  • Sykdom?

Sent på kvelden etter dag 3 våknet hun opp og hosta og skrek fælt. Hun var så snørrete at det hørtes nesten ut som om hun ikke fikk puste skikkelig. På morgenen dag 4 virket hun bedre, men litt snørrete. Barnehagen ringte midt på dagen og ville at jeg skulle hente henne hjem. Da var hun slapp, litt varm og hadde en ekkel hoste. Det var fredag og de tenkte det var bedre å være hjemme og ta lang helg for å bli fortere frisk. Det henger endai.
Siden Marielle har vært stort sett frisk de første 14 månedene side så har hun ikke fått til å bygge opp et solid immunforsvar, så jeg regner nesten med at vi kommer til å få alt som kommer. Det trenger selvfølgelig ikke bli sånn, men det er vel likså greit å være forbredt på det værste 🙂

Hvordan går det med deres barnehagebarn?