Marielle 3 år

I dag fyller vår førstefødte, vår kuleste, flinkeste, snilleste, rareste, morsomste, søteste, lille store tullejente hele 3 år.

Jentenes bursdager har nå blitt litt sentimentale for min del. Jeg tenker på hvor fort tiden går. Og denne dagen er ikke annerledes. Tre år. Jeg blir stum, rørt og ydmyk.

DSC_0463

Husker så godt fødselen, følelsen når vi kom på sykehuset, kjærligheten som i løpet av et par timer eksploderte og vi var så forelska i den nye skapningen- og i hverandre.
Den første tiden hjemme, alle følelsene. Ettårsdag. Barnehagestart. Da hun ble storesøster.

DSC_0953

Noen ganger tenker jeg at jeg/vi skulle hatt mer tid med bare henne som liten. Men hver gang jeg ser jentene sammen så angrer jeg ikke et sekund. De er fantasiske sammen. Den søskenkjærligheten de har for hverandre kan ikke beskrives med ord.

DSC_0262

Det er så mye kliss og klisje på en slik dag. Jeg er så heldig, og så stolt. Mest av alt har jeg bare lyst til å holde rundt henne og la lykkelige gledestårer trille. Men siden hun sjelden sitter rolig, og hun ikke helt vet at gledestårer finnes enda, så bruker jeg bloggen til å ramse ned alle følelsene jeg har i dag.

Gratulerer så mye med dagen jenta mi ❤ Jeg elsker deg!

DSC_0507

Reklamer

Barnefri

God lørdagskveld!

Her sitter jeg, nettopp satt meg ned etter å ha holdt på i kjelleren i mange timer!

I går kom svigermor og henta Marielle for bestemor-helg, og i dag har vi levert Pernille hos to supre tanter på Røros. Mammahjertet har vært supernervøs for å sette vekk den lille mammadalten, men i følge de oppdateringene jeg har fått så har det gått veldig bra, og hun sover. Var forbredt på å hente henne ved leggetid jeg vettu 😉

Vi har vært så effektive og rydda i kjelleren at vi helt har glemt å spise. Så nå lager Paul noe godt for smaksløkene våre, så blir det vel litt tv-titting før vi legger oss, og sover en hel natt! Wow! Jeg husker ikke sist det skjedde!

DSC_0458

Årets foreldre? Neppe.

Her i heimen har det nå blitt laaangt i mellom at vi kan ligge og slumre og dra oss lenge på morgenen. Tror kanskje sist det skjedde var da vi var bare ettbarnsforeldre og Marielle var på overnatting. Men vi prøver nesten hver morgen. Noen ganger er vi så trøtte at vi bare henter ungene opp i vår seng og prøver og våkne sakte. Stort sett kravler toåringen ut av senga og inn på stua siden vi er så kjedelige. Det hender til og med at slår vi på barne-tv til henne og går og finner senga igjen selv.
I dag gikk hun som flere ganger før, inn på stua. Jeg mente å huske at jeg ikke orka å rydde bort tusjene hennes fra stuebordet etter hun tegna i går kveld. Men tegneboka hennes lå der fortsatt, så jeg tenkte det sikkert gikk greit.

DSC_0324

Helt til ungen kommer tilbake til soverommet vårt – «tegna på meg«. Ungen er BLÅ! Fra topp til tå. Bokstavelig talt. Og disse «Superwashable»-tusjene, de er ikke så superwashable likevel. Og ikke nok med det, det var en fin og lang krussedull på den hvite veggen over sofaen også, og en på bordet. De gikk heldigvis lettere bort.
Håper pappaen forklarte barnehagepersonalet hvorfor ungen var så blå.

Lillesøster

Må starte med å si tusen takk for alle hilsninger og gratulasjoner vi har fått, både her og ellers 🙂

Vi er så utrolig heldig og takknemlig! Pernille er selvfølgelig verdens vakreste, og med sine ti fingre og ti tær kan man ikke annet enn å være fornøyd. Vi synes hun er ganske lik storesøstra si, men samtidig lik seg selv også.
Ammingen går veldig bra, og hun har lagt bra på seg den første uken – helsesøster var på besøk i dag, og der var det bare gode ord å hente. Siden hun får i seg nok mat så sover hun også en del, noe jeg synes er veldig bra i forhold til den nyutnevnte storesøsteren. Det er en ny hverdag for oss alle, jeg er spent på hvordan det blir når kjæresten skal ut i jobb igjen. Han har fødselspermisjon ut denne uka. Foreløpig går det veldig bra, og jeg nyter å ha en sovende bylt på meg igjen ❤

DSC_0855