Planlegge planleggingsdagene

Jeg er (var) egentlig bare sånn passe glad i planleggingsdager i barnehagen. Etter Pernilles ankomst betydde det plutselig ikke bare ‘kosedag med Marielle’, de var plutselig to. På ett sett hender og ett fang. Og i begynnelsen så var det mer stress enn kos fra min side.
Men hittil har 2015 vist seg fra sin aller beste side, og de to planleggingsdagene som har vært i år har vært ene og alene fantastiske!

I går var det også planleggingsdag, og jeg synes det er enklest når man planlegger disse dagene. Iallefall litt. Så i går startet vi dagen hos frisøren. Ok, nesten da, dagen startet egentlig hjemme 5 timer før… Gjesp.
Det var Marielles første frisørtime. På tide å få litt kontroll på det fjonete babyhåret. Til nå har jeg bare stusset litt forsiktig, så å få en frisør til å klippe av en del gjorde bare godt!

DSC_0838Dette er det hittil beste bildet av den nyklipte. Og med rosa stripe i håret. Gjett hvem som var stolt?!

Etter frisøren dro vi på kafé for å belønne med årets første soft-is. Det var kanskje mest for min egen del 😉 Men hun var såå flink til å sitte rolig i frisørstolen, så det var vel fortjent! Fikk ballong og drops av frisørdamen også. Hurraheioghopp!
Så dro vi til mamma på vaffel og endte opp med å bruke resten av dagen der. Pernille var også helt super. Hun er så blid for tiden, vært en lang periode uten tannplager nå, så hun er rene solstrålen! I går strålte de da om kapp!

Elsker planleggingsdager!

Reklamer

Det magiske smilet

De to siste ukene har vært slapp, og som jeg skrev før så er det Marielle som har det værst, også denne runden. Jeg synes hun har blitt så tynn. Så forandret i ansiktet at til og med smilet har endret seg. Den store lille toåringen vår har ikke så mye å gå på, så to uker på under halv maskin synes fort på henne.

Men i dag vil jeg, bank i bordet, si at vi alle er tilbake på normalen. Energinivået nærmer seg sakte med sikkert toppen, og hun smiler det gode smilet sitt igjen. Nå håper og tror jeg det er lenge før neste runde med sykdom, iallefall av denne sorten!

DSC_0623

Trollunge versjon 2

I dag er det igjen duket for karneval i barnehagen! Jeg har tenkt lenge om jeg skal prøve å lage en skikkelig fin, hjemmelaget en. For jeg synes ikke man behøver å kjøpe kostymer til karneval i barnehagen. Man har jo så mye man kan bruke hjemme.
Men ideene kom liksom aldri rullende på bånd, så da gjorde vi det enda enklere – vi brukte akkurat samme kostyme som i fjor! Så frøkna er trollunge også i år 🙂 (klikk her for å se versjon 1).

DSC_0553I går kveld måtte vi prøve på kjolen på ordentlig, så vi visste at den passet uten å måtte klippe litt, og det gjorde den 😉 Og vi måtte selvfølgelig tegne på trolljentefregner, sånn at pappaen visste hvordan det skulle være.
Pappaen i huset har nemlig startet med sin permisjon, hver fredag. Så i dag er vel første gangen han har begge fra morgenen av. Mens jeg skal kose meg på jobb.
Håper bare at Pernille er tilbake til normalen. Har vært en del styr med nye tenner igjen denne uka. Lite soving, og mange «tann-bleier». I tillegg hadde hun kastet opp i går ettermiddag! Så håper det blir en harmonisk start på pappa-permen 😉

 

T R A S S

Helt til begynnelsen av 2015, har jeg levd med den rosenrøde tanken, om at ikke alle barn blir rammet av trass. Den såkalte trassalderen eller treårstrassen kan faktisk gå oss hus forbi. Den kan det, ikke sant? Vel, den kunne ha gjort det. Nå tror jeg ikke lenger at den ikke tar en pit-stop innom her før den går videre (forhåpentligvis).

Jeg har alltid visst att Marielle har hatt vilje. Også at hun kan være sint. Men det hun har vist de siste ukene har gitt meg bakoversveis. Men det er visst helt normalt. Som alt.

Hun prøver å finne seg selv. Sin plass i familien og i livet.

Så vi får «stå han av», som de sier i nord.

DSC_0248
Jeg har lest en del om temaet på nett både før og nå. Jeg vet ikke helt hva jeg har lett etter, for det finnes jo ingen fasit på hvordan man skal håndtere disse situasjonene når ungen bare ligger i helspenn og hyler… Egentlig vil jeg bare snakke med henne, vil at hun skal fortelle hva som skjer i kroppen hennes og hva hun føler. Men det kommer gjerne brøl og hyl i stedet for ord når jeg prøver dette. Fra henne altså.
Det varierer sikkert fra barn til barn hva som hjelper for oss som foreldre. Men den strikken blir tøyd rimelig langt enkelte dager…

Er/har ditt barn vært rammet av trass? Fant du noen tips som hjalp bedre enn andre?

Marielle 2 år

Søndag fylte Marielle 2 år. Den morsomme, kule, snille, søte, oppfinnsomme, rare jenta vår. Tenk at det har gått 2 år allerede. Jeg blir litt satt ut, hvor har tiden blitt av. Men tiden fortsetter å flyge, spesielt siden denne 2 åringen nå har ei lillesøster på 6 uker 🙂

toåringen

Feiringen ble gjort unna samme dag, pluss dagen etter i barnehagen. Vi inviterte de nærmeste, og jeg tror hovedpersonen skjønte at dette var en dag for henne, og var veldig fornøyd med det. Det er jo litt sånn i denne alderen (ihvertfall for hun her) at ting gjerne er «min», men tror det gikk greit med de andre barna også. Men stas å få så mye fint til bursdagen altså! Det ble både leker og klær, så da er både foreldre og barnet fornøyd 🙂

Jeg var oppe til kl 3 natt til søndag, for å prøve å bake ferdig det som gikk, pluss pynte litt i huset. Jeg har vel skjønt såpass nå, at med to små så skal det mer til for at jeg skal få tid til «mitt». Pluss at Paul også skulle done litt på kjøkkenet før gjestene kom så valgte jeg da å bruke litt av natta. Jeg får jo ikke en hel natts søvn uansett 😉
Og det var sååå verdt det når Marielle sto opp på søndag og fikk se fargerike bannere og masse ballonger over hele stua!

DSC_1057
DSC_1087

Paul sto for pizza og kanelboller (de aller aller beste kanelbollene i hele verden!) og jeg hadde bakt gulrotmuffins, og rosa sjokoladekake etter toåringens ønske. Jeg hadde også planer om et fruktpinnsvin (en halv melon opp ned med fruktspyd på ryggen), men det ble det ikke tid til dessverre.

DSC_1065
Vi var kjempeheldige med været i år også, så etterhvert som sola kom på verandaen flyttet vi oss ut. En perfekt dag å ha bursdag på. Det var en lykkelig og sliten toåring som sovnet godt i senga si. Og likeså foreldrene 🙂 Tenk, neste gang blir hun 3! :-O

DSC_1072

Storesøster

Jeg har vært så spent på denne overgangen. Har fra første stund byttet på å ha dårlig samvittighet og å tenke at det kommer til å bli kjempebra. Følelsene er fortsatt det samme, jeg har litt dårlig samvittighet for at hun nå må dele på oss som foreldre, men samtidig så vet jeg jo at det går bra, de kommer til å ha så utrolig mye glede av hverandre gjennom oppveksten.

Da fødselen startet var Marielle med bestemora på hyttetur, så sånn sett var det jo god timing 😉 De kom på besøk på ettermiddagen, og det var nok en veldig spesiell opplevelse for Marielle å skulle besøke mammaen på sykehuset, og plutselig så var ikke babyen i magen lengre. Hun var tydelig fornærmet, og helt uinteressert i den lille babyen som lå der. Ville bare sitte i armkroken min og se på mobilen. Så da fikk hun det, alt i eget tempo.

Da Paul og Marielle kom på besøk dagen etter var tonen en helt annen. Hun kom inn på rommet og spurte etter «Nille» med en gang. Og hun var så forsiktig og god der hun strøk henne på hodet og pekte på de små ørene og den lille nesen. Her hadde pappaen tydelig gjort en god jobb med å forklare hva som har skjedd. Det var nok litt vanskelig å forstå at babyen var utenfor magen, men det synes jeg har gått over på de to små ukene hittil.

Hun blir bekymret når Pernille skriker, men vet at hun da enten må ha ny bleie eller pupp, så det går greit både at jeg sitter og ammer eller må skifte på henne midt under middagen.

Verdens herligste følelse når Marielle går bort til vugga og stryker lillesøstra si på kinnet ❤

DSC_0906

Lillesøster

Må starte med å si tusen takk for alle hilsninger og gratulasjoner vi har fått, både her og ellers 🙂

Vi er så utrolig heldig og takknemlig! Pernille er selvfølgelig verdens vakreste, og med sine ti fingre og ti tær kan man ikke annet enn å være fornøyd. Vi synes hun er ganske lik storesøstra si, men samtidig lik seg selv også.
Ammingen går veldig bra, og hun har lagt bra på seg den første uken – helsesøster var på besøk i dag, og der var det bare gode ord å hente. Siden hun får i seg nok mat så sover hun også en del, noe jeg synes er veldig bra i forhold til den nyutnevnte storesøsteren. Det er en ny hverdag for oss alle, jeg er spent på hvordan det blir når kjæresten skal ut i jobb igjen. Han har fødselspermisjon ut denne uka. Foreløpig går det veldig bra, og jeg nyter å ha en sovende bylt på meg igjen ❤

DSC_0855