Den magiske 15-timersnatta

Egenlig burde jeg ikke fortalt noen om den natta. Den fantastiske natta. Da Pernille la seg kl 19, uten protest – og måtte vekkes dagen etterpå, klokken 10!

Og jeg skrøt vettu, snappet (snapchat) til alle småbarnsforeldrene på snap-lista mi. Helt fantastisk var det. Men så skulle jeg få igjen, sikkert fordi jeg glemte å banke i bordet.
Men vi har ikke vært i nærheten av noe lignende nettene etter for å si det mildt. Enten så ødela det døgnrytmen totalt, ellers så er det disse tennene hun fortsatt sliter så med.

Hun har nemlig fått lakenskrekk og sterk separasjonsangst som slår ut samtidig, kl 19 mens vi tusler til soverommet. Ikke sjans for at frøkna vil legge seg! Det ikke på flere timer faktisk. Og det protesteres høylydt! (Bildet under fra google).

COLOURBOX1060184_37

Vi har begynt å prøvd en del. Justering av «morgen», og soving på dagtid er innskrenket, får heller ikke sove sent på ettermiddagen. Dentinox blir smurt på ømme gommer. Flasken med melk får hun på soverommet. Rommet er rundvaska.
Uansett om hun kan sovne i armene mine kvart over sju, så er det ingen vits i å prøve å nærme oss senga- for da blir hun lys våken og bare ser på meg helt til jeg ikke klarer å holde igjen smilet lenger.
Hun er jo søt fordi om hun bruker opp hele kvelden min på å bysse henne.

the-wonder-weeks-app-2

Har vært inne på WonderWeeks-appen og sjekka, og vi er inne i et sånt hopp nå, og er ferdige om 3 dager. Så da får jeg prøve å innstille meg på at om fire dager, da får jeg igjen kvelden min. Den er ganske så verdifull for meg skjønner du.
Men om fire dager, da blir det kveldsro i heimen igjen. Gleder meg 🙂

Er kveldene dine like hellige som mine? Har du et sovetriks for ei på 8 mnd som ikke vil legge seg kanskje?

Reklamer

Om soving og slikt – Pernille 6 mnd

Det er utrolig så fort man glemmer. Når jeg har sammenlignet Marielle og Pernille på de forskjell stadiene hittil, så er det nok litt vagt det jeg husker fra spedbarnstiden for over to år siden. Jeg tror nok at jeg husker det som en bedre tid enn det det var, og at hun er enklere i tankene enn det hun faktisk var. Men en ting er ganske så sikkert, og det er at det er to forskjellige jenter jeg har. På alle måter, både utseende og utvikling.

Når det kommer til soving så er det realistisk det jeg husker, tror jeg iallefall. Marielle hadde ikke en eneste våkenatt, ingen sure miner på natta. Når hun våkna på natta var det bare å amme og så legge henne tilbake, så sov hun videre. Det var litt vugging og byssing på kveldstid, og en del laaange ammestunder, men der har vi nå (fra Pernille fylte 4 mnd) smokken som avlaster. Og takk for det!
Pernille har hatt flere våkenetter enn jeg kan telle, hun har mange ganger vært sur i timesvis på natta, men også bare vært våken i lengre stund. Hun har tulla mye på kveldstid og vært tydelig utilpass, noe jeg ikke helt vet skylder magen eller det at hun ikke vil legge seg/fått for lite mat el.l.

Jeg synes det er vanskelig å ikke vite hva det er, spesielt på kveldene når jeg kan bruke flere timer på at hun skal sovne for natten. Det går i amming, raping, kosing, byssing, flaskemating, smokkeputting osv. Hun har ofte sovnet greit ved 19-tiden, for så å våkne allerede kl 21-22 igjen. Da er det stort sett mat som må til.

Hva?! Spiser hun på natta ENDA?
– hørt ved 4 mnds-alder.

Like før Marielle var 6 mnd flyttet hun på eget rom, og jeg mener med stor sikkerhet at hun da kun spiste rundt 5-tiden på morgenen, altså ett måltid fra 19-7. Nå varierer vi fra 2-5 måltider. Vi har ved et par tilfeller hatt bare ett nattmåltid, men vi har også vært oppe annenhver time.
Så det som kanskje «plager» meg mest, rutinemenneske og nazi-planlegger som jeg er – er at det ikke er noe fast. Ikke spiser hun til samme tider, ikke våkner hun til samme tider. Det gjelder også på dagtid. Ingen dupp er lik gårsdagen. Vel, gjennomsnittlig er det vel 30-40 minutts dupper som gjelder. Men hun slår til med en time, eller kanskje til og med to – en sjelden gang. Jeg skulle bare så gjerne likt å vite på forhånd hvor lang «fritid» jeg har.

Flere sier at ting blir fastere og enklere når de har passert halvåret. Så jeg satser på det. Iskrivende stund har jeg ingenting i mot å opp to ganger for natta å gi mat (men en hel natts søvn frister selvfølgelig), så lenge jeg vet at det er to måltider hun må ha, når jeg legger meg.
Eller burde jeg bare forbrede meg på enda flere måneder med urutinert soving?

Uten mat og drikke…

… duger helten ikke!

For min del så er søvn ganske viktig også. Jeg fungerer dårlig uten.
Marielle våkna i natt litt over to og var skikkelig lei seg. Spørs om det var mareritt, for det er langt i mellom hun våkner før det er lyst ute. Men i ørska så sa jeg til Paul at han bare kunne hente henne inn til oss. Jeg vet jo hvor dårlig det er for alle tre. Marielle har aldri sovet med oss etter hun ble større, så hun sliter nok litt med å finne roen. Hun gnukker seg helt inntil meg og vrir og snur seg tusen ganger før hun sovner igjen. Siste gangen jeg så på klokka var den akkurat passert 4. To timer…

DSC_0722
Så dette har vært en lang dag, sikkert for oss begge (alle tre). Paul leverte i barnehagen i dag siden han jobber kveld, men det hjalp ikke stort siden jeg aldri fikk til å sove igjen. Så i kveld blir det tidlig kveld på meg – det er iallefall planen! 🙂
Det ble ikke verdens triveligste ettermiddag her hjemme i dag, enda jeg prøvde alt for at hun skulle være fornøyd. Jeg lagde fiskeboller i karrisaus til middag, men Marielle nekta å smake på maten til og med. Så her har det gått i youghurt etter barnehagen. Ikke lett å være liten og trøtt heller. Men fikk henne i seng kvart over sju, så er fornøyd med det (spesielt etter klokkestillinga…) og håper hun sover helt til i morgen tidlig!

DSC_0724

Arvet mammas sovehjerte?

På søndag, etter opprydding av et ikkesåveldigvellykket garasjesalg/loppemarked hjemme hos svigermor, kom jeg hjem til dette synet. Marielle ligger og sover – på gulvet!

IMG_3411
Paul, som var hjemme med henne, hadde lagt seg ned på puta på gulvet og sovna. Våknet i lettere panikk, men roet seg fort da han fant ut at Marielle lå og sov på samme puta. Enn at den lille ville ungen faktisk klarte å sovne på stuegulvet blant alt rotet? Helt av seg selv. Vi er ikke bortskjemt med at hun sovner uten rugging av vogna, det skjer jo bare når hun er borte.
Lurer på om frøkna kanskje har et snev av mammas sovehjerte likevel.

For de som lurer, så ja – stua vår ser ca så rotete ut hver ettermiddag. Minst.