Bleieslutt?

Vi startet egentlig med dotrening allerede i fjor sommer/høst og det gikk overraskende bra. Så ble jeg gravid, slet med rygg og bekken. Og mens Paul var i nyhuset og pusset opp og i tillegg jobbet – så hadde jeg rett og slett ikke energi til det. Veldig irritert på meg selv for det nå, men nå er vi på sporet igjen. Eller, vi var.

Allerede første helgen i sommerferien var hun stort sett tørr på dagtid. Vi snakker om egen fri vilje altså. Jeg var egentlig ganske overraska. Prøvde med truse og det ble et par uhell. Alt handler vel om foreldrene og hvor ivrig de er, og vi spurte ofte om hun ville på do, og slik unngikk vi mange uhell.
Vi kjørte på ferie, over 30 mil, og frøkna hadde tørr bleie da vi kom frem grunnet 3 tissestopp hun sa i fra om selv. Men det ble værre på campingen. Litt å gå for å komme seg på do pluss mye farting og noe som skjedde hele tida, så vi stressa ikke. Siste helga i ferien bestemte vi oss for å prøve helhjertet. Vi premierte med klistremerke for hvert dobesøk, noe jeg synes hadde en positiv virkning.

Da hun begynte igjen i barnehagen igjen etter ferien hadde vi bare bakoversteg dessverre. Jeg vet ikke hvor mye man kan bestemme at barnehagen skal være obs på dette. Men det ble slik at hun brukte bleie, også spurte de om hun skulle på do. Resulterer gjerne i ett dobesøk daglig, noe som er for lite.
Hjemme brukte hun truse, så vi tenkte at vi måtte bare prøve å sende henne i barnehagen med det også. Sekken full av truser og bukser, men det gikk nesten bare skeis. Så sluttet hun helt å si fra hjemme også. Så da ble vi enige med barnehagen om at hun selv får bestemme om hun vil ha bleie eller truse. En dag var det bleie, en annen dag truse. Hun fylte jo 2 år i juni, så vi var kanskje litt for tidlig ute. Nå har jeg ikke tenkt så mye på det i det siste. Det hender hun sier hun skal på do, og da får hun selvfølgelig. Innimellom spør jeg (gjerne når hun står opp og før hun legger seg) og da vil hun stort sett. Kanskje blir det bleiefri vinter, kanskje må vi vente til neste vår/sommer.

Hvordan gjør dere det med bleieslutt? Hvor gammel var ditt barn da det sluttet med bleie på dag- og nattestid?

Reklamer

Gullkorn fra barnemunn

De sier så mye søtt! De setter sammen de rareste setningene. De skjønner så utrolig mye! Disse toåringene. Jeg blir ofte overrasket over hva Marielle sier, hvor lange setninger som plutselig kommer, og hvor mye av det vi sier som blir snappet opp. De siste ukene synes jeg at språket igjen har skutt fart. Lengre setninger, nye spørreord, mer forståelse. Elsker språket på toåringen, og jeg kan hver dag sitte og smile av noe hun har sagt samme dag.
Her er noen jeg har husket å skrive ned, som satte et lite spor i hjertet mitt.

– Tenke på?
En alt for tidlig morgen på Orsa Camping i sommerferien. Jeg sitter på bakken og stirrer trøtt ut fra forteltet. Og Marielle lurer på hva jeg tenker på. Elsk.

– Men klare ikke pappa!
Sommerferien, her i leiligheten på Lillehammer. Klokka er laaangt over leggetid og hun girer seg høyere og høyere opp. Pappaen prøver å si at nå må hun legge seg ned å sove…

– Ja. Litt kald men.
Jeg spurte om isen var god.

– Kjøpe den senar je.
På Coop Marked butikken her har de også litt leker. Og når jeg sa vi ikke skulle ha noe nå, så pekte hun på den og sa følgende. Hurra for at det går an å forklare henne såpass og at hun ikke starter i et hyyyl for at hun ikke får den. (bank i bordet).

– Klare ikke du sjøl?
Tante Monika spør om Marielle vil hjelpe å dekke på serviettet da vi er og pynter dåpslokalet.

– Noen barn her? (Mens hun leter bak ovnen, gardinene og uti gangen).
Vi leker julenisse og spør om det er noen snille barn her. Snille ble visst ikke med. Men ikke fant hun noen heller. Hihi.

– E vi snart framme?
Ehm, hallo? Er ikke dette litt tidlig å spørre om? Spesielt den dagen vi bare skulle sitte i bilen i et kvarter?

– Keffer det da?
(Hvorfor). Trenger denne mer forklaring? Vi er nemlig der nå…

DSC_0211

Og vi må ikke glemme sangene! Det merkes godt at de synger mye i barnehagen, Marielle kan komme hjem og plutselig kunne en hel sang utenatt. Det har gått mye i bæ bæ lille lam og mikkel rev i det siste. Men da hun ved matbordet sang hele kua mi på rams, jeg trodde jeg skulle dåne. Snakk om å nesten sprekke av stolthet ❤

Kua mi, jeg takker deg
Deilig melk du gir til meg
Hver en dag jeg til mitt brød
Drikker melken din så søt

_____________________________________________________________

Disse under her er lagt til etter innlegget ble publisert første gang:

Samtale ved middagsbordet.
M: «Hælle dud. Hælle duuuud. Hææælle dud. Hælledud»
V: Snur meg for å prøve å skjule latteren jeg ikke klarer å holde igjen!
P: «Mamma snakket om en mann som het Helge Ruud»
M. «Nei, hælle dud».

V: Så flink du er til å skrelle mandarina selv Marielle.
M: Du e flink du og.

M: Ke gjør du mamma?
V: Sitt og hekle.
M: Ke da?
V: Prøve å hekle ei kurv
M: Te meg?
V: Ja, kanskje det. Det tar litt lang tid å hekle sånn da, så den blir ikke ferdig i dag.
M. NEEEI!!! Je e sint på deg. [fordi det tar for lang tid].

Pernilles dåp – i kirka og selskapet

Søndag morgen, den 7. september trodde jeg at jeg hadde så enormt god tid. Så jeg dro ned til lokalet mens dåpsbarnet sov morgenduppen sin, for å dobbeltsjekke alt og bare gjøre ferdig noe småtteri jeg ikke rakk kvelden før. Vel hjemme igjen var verken mann eller barn klare for å dra, så da var det bare å få på finstasen på alle. Og med en toåring så er det ikke alltid det går så fort som jeg kunne tenke meg. Men hun er tilgitt siden hun godtok å ha på seg hårbånd (det varte ikke ut gudstjenesten en gang, men hun var ekstra fin en liten stund ;)).

DSC_0335

Litt sen på tur til kirka, siden presten ville snakke litt med oss først. Og enda senere blir vi siden vi halvveis husker at dåpskjolen henger igjen hjemme. Bortsett fra dåpsbarnet er kanskje den det nest viktigste? Vi måtte snu, men vi rakk å komme frem før klokkene klang.

Selve dåpshandlingen var det første i gudstjenesten. Senere var det blant annet presentasjon av årets konfirmanter.
Under dåpen sto vi foreldre og faddere oppe ved døpefontenen, og jeg syntes det hadde vært fint om Marielle ville ta storesøsterjobben med å tørke av vannet på hodet til Pernille. Og det ble absolutt like søtt som jeg hadde sett for meg. Dette var det fineste med hele dåpen og hele dagen spør du meg 🙂

DSC_0346

Pernille ble litt trøtt etterhvert, men takket være smokken hun nettopp hadde fått sansen for, så gikk det utrolig fort å få henne til å sove i armene mine. Eksemplariske barn i kirken synes jeg. Presten hadde på forhånd sagt at barna fikk springe fritt dersom de ville, så Marielle og A benyttet sjansen og fikk rørt litt på seg.

DSC_0358
Etter gudstjenesten tok vi de obligatoriske bildene av familien, fadderne og med presten. Tenkte å ha med Marielle på bildene også, men det var ikke så lett. Hun var nok ganske trøtt allerede her. Og værre ble det siden hun ikke rakk å få seg en dupp… Men hun klarte seg utrolig fint altså, litt mat og etterhvert kaker gjorde susen 🙂
Synes gudmor Jorun og Pernille er så fin på det bildet under 🙂

DSC_0369

Maten som ble servert hadde Paul laget kvelden før. Finnbiff med egenplukket kantarell, brokkoli, gulrot og potet ved siden av. Det var helt fantastisk! Glad han lagde så mye han gjorde, for det gikk mye mer enn vi trodde også. Nydelig mat 🙂
Vi hoppet over desserten og satte frem kakene isteden. Ble flere kaker enn først planlagt, så mye som ble igjen.Men så mye godt, og forskjellig! Nam!

DSC_0488

Før kakene var vi forresten ute for å prøve å ta noen bilder. Både av dåpsbarnets familie, tanter og onkler, besteforeldre og oldemor og gudmor. Mange fine bilder! Så morsomt å ha!
Jentene hadde forresten på seg like kjoler, veldig fornøyd med de! Har dessverre ikke noe bra bilde der man ser begge to.

DSC_0417
Men det var en helt fantastisk dag fra start til slutt. Jeg var langt ifra så stressa som jeg trodde jeg skulle være. Men det er jo det at man ikke snakker så mye med alle som man gjerne ønsker.

Årets foreldre? Neppe.

Her i heimen har det nå blitt laaangt i mellom at vi kan ligge og slumre og dra oss lenge på morgenen. Tror kanskje sist det skjedde var da vi var bare ettbarnsforeldre og Marielle var på overnatting. Men vi prøver nesten hver morgen. Noen ganger er vi så trøtte at vi bare henter ungene opp i vår seng og prøver og våkne sakte. Stort sett kravler toåringen ut av senga og inn på stua siden vi er så kjedelige. Det hender til og med at slår vi på barne-tv til henne og går og finner senga igjen selv.
I dag gikk hun som flere ganger før, inn på stua. Jeg mente å huske at jeg ikke orka å rydde bort tusjene hennes fra stuebordet etter hun tegna i går kveld. Men tegneboka hennes lå der fortsatt, så jeg tenkte det sikkert gikk greit.

DSC_0324

Helt til ungen kommer tilbake til soverommet vårt – «tegna på meg«. Ungen er BLÅ! Fra topp til tå. Bokstavelig talt. Og disse «Superwashable»-tusjene, de er ikke så superwashable likevel. Og ikke nok med det, det var en fin og lang krussedull på den hvite veggen over sofaen også, og en på bordet. De gikk heldigvis lettere bort.
Håper pappaen forklarte barnehagepersonalet hvorfor ungen var så blå.

En første gang for alt…

Og i dag var første gangen Marielle la seg hylskrikende ned på gulvet i butikken. Fortsatt litt usikker på grunnen, for det var ingen ting som trigget henne, bortsett fra at hun var trøtt og sliten. Hadde betalt og skulle til å pakke ned de få varene jeg hadde handlet, men før jeg rakk det så lå hun der. Hva gjør man når sånt skjer da? Heldigvis var det bare vi to (og ikke Pernille i tillegg), og heldigvis var blodsukkeret mitt stabilt. Kan vel få panikk av mindre.
Det gikk heldigvis fort over, og jeg syntes at hele situasjonen var litt komisk. Litt usikker på hva publikumet syntes om mammaen som bare sto der og smilte. Jeg hadde ingen intensjoner om å dra med meg en hylende toåring ut igjen, så jeg satte meg ned ved henne og sa at nå går jeg til bilen, for så å gå noen skritt unna. Det funket heldigvis.
DSC_0270
I dag har vi vært over svenskegrensa en tur og fått fylt opp kjøleskapet og litt i frys og matbod. Veldig kjekt å få lagra litt, og til en billigere penge. Vel, kan vel ikke si at vi har spart noe likevel da, det blir jo med litt godteri og andre unødvendigheter når man først er der.

Begge jentene sovna uten protest kl 19 og 19.30, og Paul har tatt med seg gjesten på andejakt/sopplukking. Selv sitter jeg her og gnager på restene av en helgrillet kylling.  Svenskegodtet ligger fortsatt godt gjemt i skapet. Enn så lenge.

God lørdag og god helg alle sammen 🙂