Midt i uka

I dag var jeg og Pernille en tur til Røros på babysang. Det arrangeres i Menighetshuset hver onsdag, og er en veldig fin ting å være med på. Både for det sosiale sin del, men også for å synge og spille.

Etter Pernille hadde fått seg en god og lang dupp sparket vi nedover for å hente Marielle i barnehagen. Svigermor fant nemlig en slik sparkkasse (noe sånt) som vi var så heldige å få låne, supert for tobarnsmora 😉 M var storfornøyd med å få stå sammen med meg hjem.

Da jeg skulle lage middag fant de en åpnet pose med puffet ris, havnet visst utover gulvet. Jaja. Så fikk jeg i det minste fred og kunne lage middag uten mas da. Hehe. (Dette skjedde vel aldri når man bare hadde et barn?)

DSC_0185

Denne uken har vi prøvd å fått gjort noe på ettermiddagene. Vi satt nok fast i en lat og negativ sirkel før jul – så det prøver vi nå å gjøre noe med. I går rundvasket vi rommet til Pernille, og i dag tok vi rommet til Marielle. Ungene er gjerne med på moroa!

DSC_0189 DSC_0194

Reklamer

Storesøster

Jeg har vært så spent på denne overgangen. Har fra første stund byttet på å ha dårlig samvittighet og å tenke at det kommer til å bli kjempebra. Følelsene er fortsatt det samme, jeg har litt dårlig samvittighet for at hun nå må dele på oss som foreldre, men samtidig så vet jeg jo at det går bra, de kommer til å ha så utrolig mye glede av hverandre gjennom oppveksten.

Da fødselen startet var Marielle med bestemora på hyttetur, så sånn sett var det jo god timing 😉 De kom på besøk på ettermiddagen, og det var nok en veldig spesiell opplevelse for Marielle å skulle besøke mammaen på sykehuset, og plutselig så var ikke babyen i magen lengre. Hun var tydelig fornærmet, og helt uinteressert i den lille babyen som lå der. Ville bare sitte i armkroken min og se på mobilen. Så da fikk hun det, alt i eget tempo.

Da Paul og Marielle kom på besøk dagen etter var tonen en helt annen. Hun kom inn på rommet og spurte etter «Nille» med en gang. Og hun var så forsiktig og god der hun strøk henne på hodet og pekte på de små ørene og den lille nesen. Her hadde pappaen tydelig gjort en god jobb med å forklare hva som har skjedd. Det var nok litt vanskelig å forstå at babyen var utenfor magen, men det synes jeg har gått over på de to små ukene hittil.

Hun blir bekymret når Pernille skriker, men vet at hun da enten må ha ny bleie eller pupp, så det går greit både at jeg sitter og ammer eller må skifte på henne midt under middagen.

Verdens herligste følelse når Marielle går bort til vugga og stryker lillesøstra si på kinnet ❤

DSC_0906

Lillesøster

Må starte med å si tusen takk for alle hilsninger og gratulasjoner vi har fått, både her og ellers 🙂

Vi er så utrolig heldig og takknemlig! Pernille er selvfølgelig verdens vakreste, og med sine ti fingre og ti tær kan man ikke annet enn å være fornøyd. Vi synes hun er ganske lik storesøstra si, men samtidig lik seg selv også.
Ammingen går veldig bra, og hun har lagt bra på seg den første uken – helsesøster var på besøk i dag, og der var det bare gode ord å hente. Siden hun får i seg nok mat så sover hun også en del, noe jeg synes er veldig bra i forhold til den nyutnevnte storesøsteren. Det er en ny hverdag for oss alle, jeg er spent på hvordan det blir når kjæresten skal ut i jobb igjen. Han har fødselspermisjon ut denne uka. Foreløpig går det veldig bra, og jeg nyter å ha en sovende bylt på meg igjen ❤

DSC_0855